Fra friskole til privatskole - meningsløst navnebytte

Utbytte er ikke bare uønsket og forbudt, men for tiden en total utopi. Friskolene har 3–5 prosent nedgang i støtten fra i fjor. Det betyr røde regnskapstall hos så godt som alle våre medlemmer.

Regjeringspartiene varslet i Hurdalsplattformen innstramminger i friskoleloven. Nå har Kunnskapsdepartementet (KD) fremmet noen forslag. Det gjelder først og fremst å avvikle to godkjenningsgrunnlag som forrige regjering innførte, og skifte navnet på loven fra friskoleloven til privatskoleloven.

Skifte av et navn på en lov høres ut som en bagatell. Arbeiderpartiet synes åpenbart det er viktig, og har lagt opp til å fjerne begrepet «frittstående skoler» fra lovteksten og heller benytte det langt mer upresise begrepet «privatskoler». Dette er upresist og vil skape forvirring fordi det nå både skal brukes om friskoler, og som før om skoler som driver helt uten offentlige midler, og utelukkende baseres på private inntekter.

Når Ap får navneendringen gjennom med støtte fra Sp og SV, vil altså skoler som mottar støtte etter dagens friskolelov kalles private skoler, selv om regelverket er helt ulikt det som finnes for de som kanskje nå må kalle seg helprivate.

I høringsnotatet begrunner KD hele saken om endring av navn på loven med at begrepet frittstående skoler ikke gir noen umiddelbar informasjon til elever og foreldre om at skolene er i privat eie. KFF tror ikke elever og foreldre orienterer seg om aktuelle skoletilbud ved å surfe på lovdata. De søker på skolenavn, og disse endres ikke om navnet på loven endres.

Vi må dessuten ha såpass tiltro til søkerne at de forstår at skolen ikke er offentlig drevet når det informeres i søknadsskjemaet om at eleven må betale skolepenger og at skolene har et annet innhold.

Utbytte er ikke bare uønsket og forbudt, men for tiden en total utopi.

Da er kanskje dette med endring av navn til privatskoleloven en sak vi ikke burde bry oss om, men når det er så viktig for dagens regjering å ta i bruk begrepet «privatskole», må det ha en grunn. Skal vi dømme etter den retorikken vi møter fra politikere som representerer regjeringspartiene, passer det godt å kunne stemple friskoler som privat virksomhet som egentlig er ute etter å tjene penger på skolevirksomheten.

En lokal Ap-leder skriver i Romerikes Blad 7. februar: «Lovforslaget endrer lovens navn fra friskolelov til privatskolelov, for å markere tydelig at en ønsker å avgrense seg mot private kommersielle interesser som ønsker å skaffe seg lønnsomme markedsandeler i utdanningssektoren, slik det har skjedd i Sverige.»

Dette er i beste fall en kunnskapsløs uttalelse, siden ny privatskolelov bare skal videreføre de forbud mot kommersiell drift som allerede finnes i dagens friskolelov. De prinsippene om ideell virksomhet som dagens friskolelov bygger på, støttes fullt ut av KFF og alle våre medlemsskoler.

Utbytte er ikke bare uønsket og forbudt, men for tiden en total utopi. Friskolene har 3–5 prosent nedgang i støtten fra i fjor. Det betyr røde regnskapstall hos så godt som alle våre medlemmer. Hvis regjeringen er opptatt av rettferdig fordeling og at alternative skoler skal kunne gi jevngod opplæring slik regelverket forutsetter, må den bli mer opptatt av økonomi og mindre av retorikk.