| Debatt
Seksualiteten er en gave som må forvaltes med visdom
SEKSUALITET: Det er på høy tid at vi våkner. Ikke for å rope høyere, men for å lytte dypere, skriver Björn Kero. Bildet er en illustrasjon.
Frank May
Tro & Mediers ferske undersøkelse om pornobruk viser at unge kristne menn konsumerer nesten like mye porno som unge menn ellers i samfunnet. Pornografi, utroskap og seksuelle avhengigheter er ikke bare problemer «der ute». De finnes midt i våre kristne fellesskap – blant menn og kvinner, ledere og frivillige, unge og gamle. Og de fleste som kjemper med dette, gjør det i ensomhet og skam.
Dette er ikke bare et moralsk problem – det er et rop om hjelp, om fellesskap og om forståelse. Løsningen er ikke så enkel som mer viljestyrke, mer bønn, sterkere grenser, ansvarliggjøring og skambeleggelse. Den norske kristenheten trenger et nytt språk i møte med denne problemstillingen.
I boken «Unwanted: How Sexual Brokenness Reveals Our Way to Healing» (på norsk: Uønsket: Hvordan seksuell ødeleggelse avslører vår vei til helbredelse, red.anm.) blir perspektivet snudd på hodet. Her utfordrer den amerikanske terapeuten og pastoren Jay Stringer oss til å spørre: Hva om de uønskede («unwanted») seksuelle vanene våre faktisk prøver å fortelle oss noe? Hva om våre seksuelle fantasier kan være læremestere til sannhet om oss selv, og ikke nødvendigvis noe vi skal skjemmes over? Hva om vi må begynne å lytte før vi forsøker å bekjempe?
