Menneske og medmenneske
I løpet av noen skarve uker har verden blitt slynget inn i en situasjon de færreste var forberedt på.
Sjokket for enkeltmennesker, utfordringene for myndigheter og arbeidsliv, maktesløsheten overfor en aggressiv, ukjent fiende – alt dette har forårsaket et kaos av følelser hos svært mange – også hos politiske ledere.
Frykt fremkaller menneskenes beste og verste egenskaper – å redde eget skinn og peke ut en fiende er ofte den instinktive førstereaksjonen; å se nytten av å holde sammen og beskytte fellesskapet kan kreve noen ekstra sekunder rasjonell tankegang og evnen til å se utover seg selv.
Ennå står vi bare i begynnelsen av en pandemi ingen kan ane utfallet av. En del har ganske sikkert reagert sterkt, kjent på eksistensiell angst, holdt fullt regnskap over livet, lovet Vårherre og medmennesker bot og bedring. Andre har sindig vurdert en dag av gangen, forsøkt å gjøre det lille mulige som et smalt handlingsrom ga dem, bidratt ut fra nøktern innsikt i egne begrensninger.
