Jobbopptur for rullestolbrukere?

Aldri har norsk arbeidsliv hatt en større andel universelt utformede arbeidsplasser enn nå.

I koronatiden jobber jo svært mange fra hjemmekontoret som allerede er tilpasset dersom du bruker rullestol. Det bør gjenspeiles i arbeidslivsstatistikkene. En rullestol hindrer deg ikke i å bruke tastatur og mus og å delta i digitale møter.

Rullestolen stopper ikke Stifanos Bihonelgne. «De må se meg bruke hjernen og løfte blikket», sa han, da han fikk jobb på Scandic gjennom et prosjekt i samarbeid med Norges Handikapforbund.

«Det er hjernen som leder verden, ikke beina. Hvis du aksepterer meg som medmenneske, må du gi meg de samme mulighetene som alle andre. Så skal jeg vise at jeg kan få det til», fortsatte han. I hele sitt liv som rullestolbruker hadde han blitt bedømt ut fra det folk så, og søkt utallige jobber uten hell. Ansettelsen var en ubetinget suksess. Men det fordret en leder som så på ham som en ressurs. Slike ledere tilhører dessverre unntakene.

Stifanos er ikke alene. Han er en av mange som daglig opplever fordommer og holdninger – og utestengelse fra arbeidslivet.

Kampen for inkludering i arbeidslivet er eldre enn du tror. For 100 år siden kunne kvinner bli sagt opp fra jobben sin dersom de giftet seg. Først i 1939 slo Høyesterett fast at det å være gift ikke var saklig oppsigelsesgrunn. Så sent som i 1970 var bare hver 4. kvinne over 15 år yrkesaktiv.

I dag virker det som en fjern tanke at kvinner ikke skal være i arbeid fordi de er kvinner. De fleste ser på likestilling mellom kjønnene som det eneste normale. Men for andre grupper er det fortsatt et godt stykke igjen til et likestilt arbeidsmarked.

Vi vet at omtrent 40 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne er i arbeid. Denne andelen har faktisk gått noe ned de siste årene. For befolkningen ellers er tallet nærmere 75 prosent. Gruppen med nedsatt funksjonsevne er ingen liten gruppe - de utgjør 17,6 prosent av befolkningen. Ifølge SSB er det over 100.000 mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge som ønsker å jobbe, men likevel står utenfor arbeidsmarkedet.

Jo flere som er i jobb, jo bedre er det for økonomien i Norge. Også for deg som har jobb fra før. Arbeidsmarkedet er ikke et nullsumspill. Det er ikke slik at hvis en kvinne får en jobb, mister en mann jobben sin. Det er heller ikke slik at hvis en person med nedsatt funksjonsevne får en jobb, er det en annen som mister jobben sin.

Dessverre ser det ut til at fordommer og holdninger er et stort hinder for at funksjonshemmede får delta i arbeidslivet. Ifølge en undersøkelse av Incita i Danmark vil 91 prosent av arbeidsgivere avvise søkere som er blinde.

For døve og rullestolbrukere er tallet 81 prosent og 62 prosent. Eller sagt på en annen måte: Mange vil ikke engang vurdere å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Det er en kjent problemstilling at mange arbeidsgivere helst ansetter noen som ligner seg selv – det er et enormt hinder for mangfold på norske arbeidsplasser.

Det største hinderet for å få flere mennesker med nedsatt funksjonsevne i jobb, er dessverre ofte andre mennesker som ikke har en funksjonsnedsettelse. Vi trenger mer kunnskap om dette, for på den måten å få mer innovasjon og mer inkludering i arbeidslivet. Et godt sted å starte, er å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i diskusjonen om hvordan de kan inkluderes i arbeidslivet. De kan også utfordre oss på våre holdninger.

Sjelden har vi hatt en bedre anledning til å se nytt på inkludering i arbeidslivet enn nå. Koronapandemien har vist oss at hjemmekontoret har en tilleggsfunksjon. Nylig utlyste næringsdepartementet to stillinger som kan utføres fra hjemmekontoret. Enten det er i Lofoten, Jæren eller Oslo. De fysiske begrensningene har blitt mindre nå som vi har forstått at mange jobber kan gjøres hjemmefra.

Ved å ta et oppgjør med fordommene våre kan vi inkludere flere inn i et arbeidsliv som trenger folk.