Halve sannheter blir hele usannheter

Personlig kan jeg leve med halvsannheter hengende over hodet. Men jeg vil ikke akseptere at den skolen hvor jeg for tiden er styreleder blir dratt ned i søla gjennom gjentatte og utspekulerte halvsannheter.

Jeg tror ikke det er mulig å vaske seg ren i trykksverte. Muligheten for å bli misforstått er stor. Risikoen for at meningen blir vridd og vrengt er høy. Slik sett burde jeg bare la pennen ligge og holde meg unna tastaturet.

Selv om jeg personlig kan leve med gjentatte halvsannheter hengende over hodet, blir jeg rystet når jeg som styreleder ved Kvitsund Gymnas på nytt blir trukket inn i Endre Stenes argumenter for oversendelsen til kontrollkomiteen i NLM og hans visjon for en sannhetskommisjon - endatil fremført før kontrollkomiteen har uttalt seg.

Torsdag kveld ringte jeg til Endre Stene. Jeg tenkte det var mer redelig å si i fra direkte over telefonen og ikke bare sitte i sandkassa og kaste søle på hverandre

Jeg kommenterer IKKE kontrollkomiteens oppgave med å gjennomgå hovedstyrets arbeid eller forslaget om en sannhetskommisjon. De demokratiske prosessene skal gå sin gang - på samme måte som verneombud, arbeidsmiljøutvalg og medarbeiderforening kan benyttes av ansatte.

Men Endre Stene misbruker meg som et argument for behovet for en sannhetskommisjon. Han tillater seg å henvise til meg når han påpeker en ukultur i misjonen. Han viser til min uttalelse om Kvitsund-saken ved å si at jeg har sagt at «på Kvitsund ser vi fremover» - som om det er ALT jeg har sagt.

Ja, jeg sa en gang at vi ser fremover. Men i sannhetens navn skal det også komme frem at jeg sa mye mer! Det er ikke redelig å henvise til det sitatet som om det er ALT jeg har sagt i saken. En halv sannhet som gjøres til en hel sannhet er ikke sannhet men løgn!

Jeg har også sagt at det meste jeg har å si om Kvitsund, det har jeg sagt gjennom rektor. Det er slik en styreleder skal og må opptre, men det krever en viss refleksjon å lære seg en slik rolleforståelse og arbeidsfordeling.

Den samme metoden brukte han overfor hovedstyreformannen ved at Raymond Bjuland skal ha kalt kritikken for «støy». Ja, han har kanskje brukt det ordet i en bestemt sammenheng, men det er ikke ALT han har sagt i saken. En halv sannhet som gjøres til en hel sannhet er ikke sannhet men løgn!

Det krever kanskje erfaring å vite at personalsaker ikke kan behandles i mediene. Det er umulig å forholde seg til hvorvidt ledelsen har handlet rett eller urett i personalsaker når vi ikke vet eller skal vite noe om de enkelte sakene. I arbeidslivet har vi formelle instanser som behandler slike saker.

Jeg skal holde meg til Kvitsund-saken. Ikke på noe tidspunkt - ikke ett sekund - har jeg tenkt eller uttalt at alt er i sin skjønneste orden ved skolen. Ikke på noe tidspunkt - ikke ett sekund - har jeg tenkt eller uttalt at bekymringsmeldingene fra elever eller ansatte er grunnløse.

Jeg legger all min integritet i å forsikre om at elever, foreldre, ansatte og hvem det skal være blir tatt på alvor med sine opplevelser og synspunkter.

I forkant av at jeg sa at «vi ser fremover», sa jeg også til journalisten, som hun helt riktig siterte meg i avisen, at vi skal behandle de sakene som skal behandles og at vi skal drive personalutvikling, kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling. Og mitt poeng i dag er at det FAKTISK betyr noe. Vi skal utvikle Kvitsund til en stadig bedre skole.

Vi skal arbeide for at alle elevene - hver enkelt - skal oppleve et trygt og godt miljø. Hvorfor skal vi det? Fordi opplæringsloven krever det av oss, ja. Men også fordi det handler om mennesker og fordi det er slik elever lærer mest og trives best.

Jeg har lang utdanning og mange års erfaring innen skoleledelse. Personlig kan jeg leve med halvsannheter hengende over hodet. Men jeg vil IKKE akseptere at den skolen hvor jeg for tiden er styreleder blir dratt ned i søla gjennom gjentatte og utspekulerte halvsannheter.