Åpen Folkekirkes troverdighet

Er Åpen Folkekirke (ÅF) troverdig? Mitt svar er nei. Det trenger en begrunnelse.

«Åpen Folkekirke er en organisasjon innen Den norske kirke som bygger på denne kirkens bekjennelse og dens selvforståelse som en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke.» Slik lyder ÅFs plattform.

ÅF vil utvilsomt ha en åpen kirke. Det innebærer at alle døpte er fullverdige medlemmer, uansett hva de tror og hvordan de lever. Men hvordan vil da ÅF med grunnlag i kirkens bekjennelse bidra til at den er en bekjennende og misjonerende folkekirke?

En undersøkelse blant kirkens medlemmer i 2016 viste at under halvparten av dem (48 prosent) oppfattet seg som kristen, mens en av tre (33 prosent) bekjente seg som ateist (kfr. Aftenposten 23. mars 2016). I slutten av 2018 foretok Norstat en undersøkelse blant kirkemedlemmer i Borg bispedømme som viste at 20 prosent går ofte i kirken og tror på Gud, mens 24 prosent avviser kristen tro og går sjelden i kirken (kfr. Vårt Land 28.5.).

Undersøkelsen viste at to av tre medlemmer (66 prosent) tror at Jesus kun var en vanlig mann eller er oppdiktet. Bare 15 prosent tror at Jesus stod opp fra de døde. KIFOs befolkningsundersøkelse Religion 2019 viser at 40 prosent av medlemmene i Den norske kirke ikke tror på et liv etter døden (VL 9.1.20). Bare 11 prosent av medlemmene tror at vi enten blir frelst eller går fortapt.

Trosbekjennelsen er et fast ledd i kirkens gudstjeneste. Her fremsies den felles tro på den treenige Gud – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Denne er uforenlig med en ateistisk tro. Her bekjennes også troen på Jesu oppstandelse, som bare deles av 15 prosent av kirkens medlemmer. 1 Kor 15,17 lyder: «Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro og da er dere ennå i deres synder.» Hvordan vil ÅF ivareta sin misjonerende målsetting og kalle kirkens ikke-troende medlemmer til en bekjennende kristen tro?

Joh 3,16 – som er kalt den lille bibel – lyder slik: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Målet for Guds kjærlighet er altså at mennesker skal bli frelst ved troen på Jesus. Gud vil at ingen skal gå fortapt, men få del i det evige liv. Dette går tydelig frem av kirkens bekjennelsesskrift Augustana, om rettferdiggjørelsen (artikkel 4) og om dommen (artikkel 17).

Dåpsbefalingen er samtidig en misjonsbefaling: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt 28,18f.) Dåpen forutsetter opplæring til å bli Jesu etterfølger i tro og liv. Bibelen og kirkens bekjennelse viser hvordan dette kan skje.

I Augustana 12 tales det om de frafalne etter dåpen. De må omvende seg, kan vi lese. Det skjer ved anger over synden og tro på at syndene forlates for Kristi skyld. Kirkens oppgave er her å forkynne Guds vilje, slik at de frafalne får dårlig samvittighet og søker Gud. Men fremfor alt må evangeliet forkynnes til frigjørende tro på Kristus og hans frelseverk på korset.

ÅFs dilemma er tydelig: På den ene siden vil ÅF være åpen og inkludere alle døpte som fullverdige kristne, uansett hva de tror og hvordan de lever. På den andre siden vil ÅF legitimere seg som kristen organisasjon ved å erklære at de bygger på kirkens bekjennelse og ønsker en bekjennende og misjonerende folkekirke.

Men for å være troverdig på dette punkt må ÅF drive misjon blant kirkens medlemmer og utfordre til kristen omvendelse, etterfølgelse og tilslutning til kirkens bekjennelse. Men dette er i strid med ÅFs åpenhetsideal! Omvendelsesforkynnelse er uønsket! I praksis er åpenheten viktigere enn troen.

ÅFs vedtekter viser dette. De inneholder ingen basisparagraf som beskriver det kirkelige partiets trosgrunnlag. I formålsparagrafen finnes intet kristent formål. Man kan forøvrig være medlem i ÅF uten å være døpt eller medlem i Den norske kirke.

7. mars samles ÅF til sitt årsmøte på Menighetsfakultetet. ÅF trenger nå å bli utfordret: Hva har ÅF gjort, og hvordan vil ÅF arbeide med grunnlag i kirkens bekjennelse for at Den norske kirke kan være en bekjennende og misjonerende folkekirke? Hvorfor inneholder vedtektene intet forpliktende trosgrunnlag, heller ingen kristen målsetting?

Åpen Folkekirke mangler kristen troverdighet.