| Andakt
Takk, Lukas!
I barneårene gikk jeg på søndagsskolen. Jeg hadde kanskje ikke noe valg. Søndagsskolelæreren var min far.
Før han kjøpte bil, kjørte han traktor – med oss barna på tilhengeren. Det var som et søndagsritual. Og hver gang skjedde det samme også da vi kom fram: Han stemplet søndagsskolekortene, stemte i en barnesang og kom så til hovedsaken: En fortelling fra Bibelen.
Da jeg senere ble student, oppdaget jeg at to av de viktigste «fortellings-skriftene» i Bibelen er skrevet av en lege. Han het Lukas, trolig født i Antiokia i dagens Syria. Lukas ble en kristen og reiste mye sammen med apostlene. Han bestemte seg for å skrive både et evangelium og etter hvert en misjonshistorie (Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger).
Slik innleder han skriftene sine:
Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i (Luk 1,1–4).
Første gang jeg virkelig stanset for denne innledningen, tenkte jeg:
- Ja vel. Juleevangeliet vi leser hver julaften, er skrevet av Lukas! Det er altså ikke noe han har diktet opp!
- Fortellingene om foreldrene til døperen Johannes og om engelen Gabriels besøk hos jomfru Maria er skrevet av Lukas. Han hadde snakket med folk som sto disse helt nær.
- Lignelsene om den rike mann og Lasarus, om den rike bonden og om den fortapte sønn o.a. ble nedskrevet av Lukas. Han sjekket alt nøye med dem som hadde hørt Jesus fortelle lignelser.
- Lukas skrev også om lidelseshistorien og oppstandelsen – minst like grundig som Matteus, Markus og Johannes. Er beretningen pålitelig? Ja. Lukas hadde kontrollert overleveringene og samtalt med apostlene om gangen i det som skjedde.
- Dessuten var Lukas en nær venn av Paulus, hovedpersonen i Apostlenes gjerninger. Mye av det han skriver der, er faktisk gjengitt i jegform. Han var selv med på det!
En bibelforsker har sagt følgende: «I skriftene sine viser Lukas seg som en bemerkelsesverdig nøyaktig observatør, opptatt av å trekke de nødvendige forbindelseslinjene mellom kristen og verdslig historie.»
Vi har nettopp feiret påske. For Lukas var påskebegivenhetene kristendommens hovedtema! I det aller siste kapittelet i evangeliet sitt forteller han om Jesu møte med disiplene påskedagskvelden. Jesus omtalte seg som Messias og sa: « … i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.»
Jeg er ikke jøde, men jeg hører altså likevel med til målgruppen for budskapet! Ifølge legen Lukas skulle evangeliet nemlig forkynnes for alle folkeslag.
Takk Lukas! Du diktet ikke opp dette selv. Jeg kan stole på at Jesus faktisk døde for våre synder. Jeg skal frimodig få vende meg til Gud i Jesu navn og regne med at han tilgir meg – for Jesu skyld!
Denne uka har jeg sendt en varm tanke både til søndagsskolelæreren (min far) og til lærerne på folkeskolen som gjenga disse Lukas-fortellingene om Jesus.
Og jeg har sendt en varm tanke til Lukas, legen som brukte tid og energi på å gjengi fortellingene om Jesus og om det som skjedde i den første kristentiden. Han hadde nøye forsikret seg om at alt var troverdig!
Jeg fikk lyst til å fortelle dere dette på denne andre lørdagen etter påske. Og jeg vil avslutte med Lukas sin innledning til Apostlenes gjerninger. Den bekrefter inntrykket fra Lukasevangeliet:
«Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt. For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd» (Apg 1,1–3).