Svar til Torleif Elgvin: Når teksten snakker for seg selv

Torleif Elgvin skriver i sitt sluttinnlegg (11. juli) at jeg hevder Daniels profetier gir «forståelsesnøkler til pavedømmet på 1500-tallet». Dette er en påstand jeg ikke kjenner meg igjen i, og som ikke stemmer med det jeg faktisk skrev.

Mitt poeng i innlegget 7. juli var ikke å knytte Daniels bok til reformasjonens tid alene, men å vise hvordan hele reformasjonen – fra Luther og fremover – bygde på den profetiske linjen som begynner i Daniel 2: Babylon, Persia, Grekenland og Rom. Deretter oppstår et «lite horn» (Dan 7) som forfølger de hellige og endrer Guds tider og lov. 

Reformatorene forsto dette som en henvisning til pavedømmets historiske fremvekst etter Romerriket, ikke som en anakronistisk tolkning på 1500-tallet, men som en fortsettelse av det kartet Gud selv har tegnet i profetien. Altså pavedømmet som en del av Romerriket politisk og religiøst, som knuses av Jesus ved sitt andre komme.