MÅTTE VELGE: Jeg som tidligere aldri hadde tenkt tanken på at abort var en mulighet, forstod at kvinner tok det valget, skriver innsenderen.
Nathanael Kiefer / Adobe Stock
Spørsmålet om abort slo ned i magen min som en knyttneve
Når vi som samfunn og enkeltpersoner opptrer som Gud og tar skjeen i egen hånd, tenker jeg at det må gå galt.
For noen år siden delte jeg min historie i en sammenheng for å gi håp, men om du tror du gjenkjenner meg, ber jeg deg respektere mitt ønske om anonymitet med tanke på det presset man kan bli utsatt for om man går ut offentlig med en dypt personlig sak. Jeg trenger også å skjerme min sønn, meg selv og min familie.
Jeg vil også beskytte meg fra kvinner som mener at foster kun er en del av kvinnens kropp, og som i tillegg vil nekte leger reservasjonsrett, for å følge sin overbevisning og samvittighet.
Vi nærmer oss et samfunn, som har mistet vår sjel når etikken og sakens kjerne i abortdebatten blir kastet over bord; nemlig barnets rettssikkerhet. Derfor skriver jeg, derfor klarer jeg ikke å la være.
