TOK MAKTEN: Demonstranter i Yangon trakker på et bilde av general Min Aung Hlaing. Generalens maktovertakelse i februar satte nådestøtet for det mange har sett på som et lovende eksempel på demokratisering.
AFP / NTB
Sivilsamfunn i frontlinjen
I kjølvannet av Myanmars demokratiske valg i 2020 kuppet militæret makten. Nå forverres situasjonen gradvis for befolkningen – og et hardt prøvet sivilsamfunn.
Første februar i år, noen timer før den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes for første gang etter valget i fjor, tok militære styrker i Myanmar over kontrollen i landet. Store deler av den folkevalgte politiske ledelsen ble pågrepet.
Fra 2011 har landet beveget seg i en gradvis mer demokratisk retning, men kuppet i februar er et alvorlig tilbakeslag for det skjøre, unge demokratiet. Livene til befolkningen er satt på hard prøve av konflikter, fattigdom og etnisk undertrykkelse av ulike styresmakter.
Til tross for landets overgang til demokrati i 2011 og den nasjonale våpenhvile-avtalen i 2015, foregår det fortsatt væpnede konflikter og tvangsforflytting av befolkningen.
