Sivilsamfunn i frontlinjen

I kjølvannet av Myanmars demokratiske valg i 2020 kuppet militæret makten. Nå forverres situasjonen gradvis for befolkningen – og et hardt prøvet sivilsamfunn.

Første februar i år, noen timer før den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes for første gang etter valget i fjor, tok militære styrker i Myanmar over kontrollen i landet. Store deler av den folkevalgte politiske ledelsen ble pågrepet.

Fra 2011 har landet beveget seg i en gradvis mer demokratisk retning, men kuppet i februar er et alvorlig tilbakeslag for det skjøre, unge demokratiet. Livene til befolkningen er satt på hard prøve av konflikter, fattigdom og etnisk undertrykkelse av ulike styresmakter.

Til tross for landets overgang til demokrati i 2011 og den nasjonale våpenhvile-avtalen i 2015, foregår det fortsatt væpnede konflikter og tvangsforflytting av befolkningen.

Myanmar er også et av landene i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer som flom, sykloner og tørke.

General Min Aung Hlaings maktovertakelse i februar satte nådestøtet for det mange har sett på som et lovende eksempel på demokratisering.

Angrepet på sivilsamfunnet, politiske ledere, journalister og fagorganiserte har blitt fordømt verden over, også i Sikkerhetsrådet.

Mennesker blir arrestert uten rettergang, sivile blir beskutt i gatene og tilgangen på penger er prekær siden bankvesenet ikke fungerer. Folk føler seg utrygge, men har likevel funnet mot og trøst i den kollektive innsatsen som forener landet.

Kirkens Nødhjelps arbeid i Myanmar strekker seg tilbake til 1990-tallet. Sammen med lokale partnere gir vi støtte til mennesker som er sårbare for kjønnsbasert vold og menneskehandel, til fattige bønder slik at de kan øke inntjeningen og tilpasse seg klimakrisen, og vi yter støtte til fredsprosesser i landet.

Kuppmakerne har møtt massiv motstand fra sivilbefolkningen på tvers at etniske skillelinjer. Daglige protester minner om at militærets overtakelse og handlinger ikke blir akseptert.

Protestene, streikene og den sivile ulydigheten har vært fredelige, og de involverte er tydelige i sine krav: Gjenopprett den demokratisk valgte regjeringen og respekter valgresultatet. Frigjør alle politiske fanger og stopp volden mot demonstranter.

Kuppmakerne svarer med overdreven voldsbruk. Til nå har over 700 mennesker blitt drept, inkludert barn. Representanter fra militæret blir beskyldt for å skyte tilfeldig inn i bebodde områder. De skal ha brukt lydbomber for å holde befolkningen våkne om nettene.

Men befolkningen i Myanmar står fortsatt imot og viser mot. Det til tross for at situasjonen i landet går fra vondt til verre.

Våre kollegaer og partnere i Myanmar er sjokkerte og frustrerte, og de sier at de frykter for at det unge demokratiet rakner.

I et land som nå står overfor store humanitære behov. Sivilsamfunnet står i frontlinjen mot kuppmakerne. Det er de som betaler prisen det koster å stå opp mot vold og overgrep.

Kirkens Nødhjelps ryggmargsrefleks er at folk i nød skal ha hjelp. Nå trenger befolkningen støtte i sitt arbeid for å gjenopprette demokratiet, men også til å dekke de humanitære behovene.

De neste månedene vil være avgjørende for den politiske utviklingen i Myanmar. Verdenssamfunnet må hindre at situasjonen forverres og at konfliktnivået øker. Sammen med våre partnere fortsetter vi vårt arbeid med å styrke sivilsamfunnet og menneskerettigheter.