Nye retoriske krumspring fra NLMs informasjonsleder
Endre Stene
Det oppleves utmattende og unødvendig å gå runde på runde med Misjonssambandets informasjonsleder for å påpeke hvordan han omskriver virkeligheten. Men siden han har den posisjonen og makten han har, og fordi han har stor respekt blant oss kristenkonservative, er det dessverre nødvendig.
Espen Ottosen hevder at jeg har «beskyldt generalsekretæren for lovbrudd». Når jeg sier at det stemmer ikke, henter han fram dette sitatet for å bevise at han har sine ord i behold, fra min kronikk i fjor: «Selv har jeg opplevd belastningen både som varsler og å være direkte utsatt for maktmisbruk og gjengjeldelse.»
Problemet er at verken denne setningen eller konteksten peker på generalsekretæren. Jeg har heller aldri sagt eller bekreftet at jeg har varslet på generalsekretæren. Sitatet mitt tar videre ikke stilling til om min opplevde gjengjeldelse kan klassifiseres som lovbrudd.
Jeg har aldri sagt eller bekreftet at jeg har varslet på generalsekretæren.
Det er positivt hvis Ottosen nå er interessert i «lavmælt dialog». Det er ikke slik jeg opplever å ha blitt møtt på noe tidspunkt, verken internt eller eksternt. 02.10 i fjor problematiserte Ottosen min kronikk i en lederartikkel i Utsyn: «Men har han gitt de han her sikter til muligheten til å presentere sitt perspektiv før han offentlig kommer med en slik beskyldning?»
Ja, jeg hadde gjentatte ganger etterspurt ledelsens perspektiv, noe Ottosen kjente til på dette tidspunktet. Men når heller ikke hovedstyret forholdt seg til at det ikke var mulig å få ledelsen i tale, var siste utvei å varsle til offentligheten, noe arbeidsmiljøloven gir mulighet til. Det opplevde fraværet av dialog er vi mange som har uttrykt som et kjerneproblem.
Det er langt over et halvt år siden jeg har sagt noe i media om uroen rundt varslinger i Misjonssambandet. De gangene jeg likevel har gjort det, har det vært fordi ledelsen har dratt meg fram i offentligheten.
Jeg har heller ikke nå noe ønske om å fortsette et offentlig ordskifte med Ottosen. I stedet hadde jeg håpt at ledelsen tok kontakt for en dialog på redelige premisser, uten retoriske krumspring og omskrivinger av realitetene.
