Korsnekt i Kringkastingsrådet

NRK befinner seg i et krevende krysspress, hvor interessegrupper på den ene siden mener rikskringkastingen lider av en slags berøringsangst overfor kristen tro, mens andre grupper mener kristendommen fremdeles har en uforholdsmessig stor plass i NRKs sendeflater.

Mandag morgen skal Kringkastingsrådet blant annet drøfte reaksjonene som har kommet etter at nyhetstanker Siv Kristin Sællmann fikk beskjed om å ikke bære kors når hun leder NRK Sørlandets tv-sendinger.

NRKs programdirektør Per Arne Kalbakk påpeker, som vi kunne lese i Dagen lørdag, at NRK har praktisert slike regler helt siden man begynte med nyhetssendinger på tv på 1960-tallet. Han legger til at både norske TV 2 og Sveriges Television har tilsvarende ordninger.

Siv Kristin Sællmann har selv valgt å akseptere arbeidsgivers instruks, og lar være å bruke korset på tv.

Det skal bli interessant å se hva Likestillings- og diskrimineringsombudet vil si til NRKs praksis. Som vi også kunne lese lørdag, har ombudet i de fleste slike saker fastholdt arbeidstakers rett til å bruke religiøse symboler på jobb. NRK praktiserer altså ikke noe generelt forbud mot at journalister kan bære for eksempel kors, men har strengere regler for dem som er programledere på tv.

Det kan man naturligvis mene det man vil om, vi har vanskelig for å se de store problemene ved det ganske beskjedne korset Sællmann hadde på seg. I vår moderne virkelighet er det å gå med kors rundt halsen blitt såpass utbredt blant mennesker med mange slags overbevisninger at det slett ikke er gitt hva den enkelte som har et slikt smykke på seg faktisk legger i det.

Det som kan gjøre dagens debatten i Kringkastingsrådet ekstra interessant, er at korsnekten blir sett i sammenheng med hvordan NRK har opptrådt i møte med andre spørsmål, som kritikken mot Trekant-serien.

NRK befinner seg i et krevende krysspress, hvor interessegrupper på den ene siden mener rikskringkastingen lider av en slags berøringsangst overfor kristen tro, mens andre grupper mener kristendommen fremdeles har en uforholdsmessig stor plass i NRKs sendeflater.

Det er blant annet godt kjent at mange er ubekvemme med den daglige morgenandakten på radio. I manges ører er den et fremmedelement, og et uttrykk for en upassende favorisering av én religion.

NRKs utfordringer ligner her mye på dem vi møter i politikken, og i samfunnet generelt. Den reelle endringen i befolkningen er nok vesentlig større enn den relativt beskjedne nedgangen i Den norske kirkes medlemstall tilsier.

I tillegg råder det en dobbelthet ved at mange av landets aktive kirkegjengere selv opplever å tilhøre en minoritet, mens aktører som Human-Etisk Forbund vil hevde at kristne i Norge utgjør en definitiv livssynsmajoritet.

Antakelig er det ikke minst gruppen aktive kirkegjengere som med mer eller mindre jevne mellomrom lar sin stemme høre overfor NRK når programserier som Trekant blir lansert, eller når Siv Kristin Sællmann får beskjed om å ikke bruke kors på tv.

Vi tror her som ellers at trygghet overfor sin egen historie er det beste utgangspunktet for å møte annerledes troende og tenkende. Det ville være historisk uredelig å gi kristendommen like stor betydning som andre religioner når det gjelder hvem som har definert Norges kulturelle identitet.

Det bør være mulig å finne smidige løsninger som ivaretar Norges historie, samtidig som vi viser imøtekommenhet både overfor mennesker med en annen religiøs bakgrunn og mennesker som ikke har noen religiøs tilhørighet.