Hvor mye død er vår frihet verdt?

Jeg synes det skrives lettvint om krig i dag. Man ser ikke at denne ur-synden – da Kain slo sin bror Abel i hjel – har vokst og vokst, til den nå bryter fram som en fullstendig uhelbredelig kreftsvulst. Kanskje fordi vi i vår «snillhet» fornekter enhver form for aggresjon, mister man kontakten med den, og den blir utydelig og uhåndterbar?

Fortrengt aggresjon infiltrerer og formørker samfunnet. Det vender raseriet innover – mot fosteret. Forunderlig nok skjer det gjerne i frihetens navn. Barnet kan nemlig sette kjepper i hjulene for økonomi, karriere og annen selvutfoldelse. Derfor er det lov å drepe. Men hvor mye død er vår frihet verd?

Vesten forvandles gradvis til et kjerneløst fruktlegeme der det råtnende, bløte innholdet omsluttes av et beinhardt skall. Vi har fått et sentimentalt forhold til kjærlighet, og ser ikke lenger den voldsbetonte forsvarsringen som tidligere omsluttet familie, slekt, stamme – for den er nå så kraftig utvidet. Derfor tror vi at vi mer eller mindre har beseiret volden.