Fra bokseringen til botsbenken
Om idrettsmannen og frelsesoffiseren Bernt Anker Knudsen.
Det skal ha skjedd under et av Frelsesarmeens friluftsmøter i Stavanger i 1930. To «siddiser» i folkemengden rundt frelsessoldatene som synger og vitner står og prater sammen.
Så sier den ene til den andre: – Du! Han som står der borte – er ikke det han bokseren? Bernt Knudsen?
Den andre: – Nei, det er bare en som ligner. Det er ikke lenge siden jeg så han bokse i Folkets Hus. Det kan ikke være ham. Men jeg er enig med deg i at han ligner veldig.
Den første: – Jeg tror faktisk det er han. Men så mange harde boksekamper han har kjempet i det siste, er det ikke rart om det har gått litt rundt for ham.
Det er frelsesoffiseren Frithjof Mollerin som forteller om en slik replikkveksling i sin trivelige minnebok «Et liv under flagget» (Luther Forlag, 1985).
Han skal selv ha overhørt samtalen, og han forteller også at han hadde vært til stede ved flere boksekamper i Folkets Hus i Stavanger der den kraftige, hardtslående bokseren sto i ringen.
Faktum var likevel at Bernt Anker Knudsen, som på den tiden var 21 år, hadde bøyd kne ved Frelsesarmeens botsbenk på Bryne. Der hadde han tatt imot Jesus som sin frelser. Kort tid etter ble han frelsessoldat i Stavanger, der han bodde og arbeidet som møbelsnekker.
Stavanger-avisa «1. mai» (senere kjent som Rogalands Avis) kunne i 1929 meddele at Bernt Anker Knudsen hadde avlagt svenneprøve i møbelsnekkerfaget. Svenneprøven var en kommode i bjørk. Karakterene var helt på det jevne.
Tida som frelsessoldat i hjembyen ble ikke så lang. Høsten 1932 begynte Bernt Anker sin utdannelse til frelsesoffiser som kadett ved Frelsesarmeens krigsskole. Det ble innledningen til en 18 år lang tjeneste.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det var Mollerin som på mange måter etablerte bildet av Bernt Anker Knudsen som «bokseren som ble frelsesoffiser» i Armeens egen historieskriving. I boka si omtaler han ham som «en av landets fremste boksere innen arbeideridretten» omkring 1930.
Dette begrepet har sin bakgrunn i det faktum at fra tidlig i forrige århundre og gjennom hele mellomkrigstida etablerte norsk arbeiderbevegelse sine egne, parallelle strukturer innen både organisasjonsliv og kulturliv.
I 1924 ble Arbeidernes Idrettsforbund stiftet, og den første formannen for dette kom faktisk fra boksesporten.
Formålet med idrettsforbundet var å utvikle idrett som tok vare på hele mennesket, og som unngikk en konkurransementalitet og elitedyrking som ble identifisert som borgerlig.
Gjennom arbeideridretten skulle man også nå ut til arbeidsløse ungdommer, slike som ikke kom inn i arbeiderbevegelsen gjennom fagforeningene. AIF-lagene drev ikke bare med idrett, men arrangerte også studiesirkler og hadde klubbkvelder med foredrag og underholdning.
Rent ideologisk tilhørte bokserforbundet den mest radikale delen av arbeiderbevegelsen i Norge, men selv om mange av dem som var aktive der sympatiserte med Kommunistpartiet, ble det aldri noe brudd med Arbeiderpartiet.
Det var nokså vanntette skott mellom arbeideridretten og de mer «borgerlige» idrettsbevegelsene, og ikke noe sted var disse så tette som i boksesporten.
Det var nokså vanntette skott mellom arbeideridretten og de mer «borgerlige» idrettsbevegelsene.
På den tida vi snakker om her, var det nokså vanlig at de som hadde drevet aktivt med idrett droppet dette dersom de ble kristne. For mange var nok dette en stor forsakelse.
Bernt Anker Knudsen fant seg imidlertid en annen arena for sitt engasjement, først i Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid i hjembyen, og deretter som frelsesoffiser.
I 1933 ble han beordret som assistent for arbeidet i Mandal, før han etter bare noen uker ble beordret til Farsund. I 1938 ble han leder for Frelsesarmeens menighet i Ørland i Trøndelag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I 1941 giftet han seg med kaptein Inga Bonde, som fram til da hadde vært slumsøster og arbeidet med barn. Sin første oppgave sammen fikk de som ledere for Frelsesarmeen i Hammerfest.
Bryllupet sto på Røros, som var Ingas hjemby. Her slo de seg også ned etter at de i september 1950 trakk seg fra tjenesten i Frelsesarmeen.
Noen år senere flyttet de til Bergen, der de engasjerte seg i Tidligere frelsesoffiserers forening. De fikk ingen barn.
Det var underveis til et møte i Tidligere frelsesoffiserers forening at Bernt Anker Knudsen ble rammet av et hjerteinfarkt og falt om på gata. Han ble ført raskt til sykehus, men der kunne man bare konstatere at han var død.
Han var født 19. april 1909 og døde 27. september 1978, og ble altså 69 år. I bladet til foreningen for tidligere frelsesoffiserer omtales han som en ydmyk og varm kristen som levde godt med Gud.
Kilder: «Ex-nytt» (organ for Tidligere frelsesoffiserers forening), div. nr. 1978 . Frelsesarmeens hovedkvarter (karrierekort for Bernt Anker Knudsen) . Krigsropet nr. 20, 1941: Armébryllup i Bergstaden . Mollerin, Fr.: Et liv under flagget (Oslo, 1985).
