Et barndomsminne
I løpet av oktober 2020 kom 722 jøder hjem fra India. Nå males et nytt bilde rett for øynene mine. Jeg tror det blir vakkert.
Tyskerne tok bedehuset i besittelse under krigen. Vi vet ikke hvor lenge, men pappa oppdaget etter en tid at huset var lite i bruk. Han gikk til en kommandant og spurte om misjonsforeningen kunne få huset tilbake.
Han svarte: «Hva skal dere med huset, når dere ikke har pastor»?
Pappa svarte med stor frimodighet: «Jeg er pastor.» Da kommandanten hørte det, reiste han seg, og bukket og skrapte. De fikk huset tilbake.
Da tyskerne hadde forlatt huset, kan jeg ennå se for meg veggene i storsalen, fulle av tegninger av fly, våpen og slagord.
Med svartmaling var det skrevet med store bokstaver på tysk: «Kun en kan overhode seire, og det er vi.»
Prost Karl Petersen i Vardø oversatte for pappa. Teksten provoserte og inspirerte. Som forkynner og godt kjent med Bibelens innhold, visste pappa godt hvem som er den store Seierherren.
Han spurte kunstmaler Olav Johannesen i Båtsfjord om å male et bilde av «Den Store Hvite flokk» med teksten fra bedehusveggen under.
Prost Petersen var betenkt, siden det ikke var et direkte bibelsitat. Men pappa fikk viljen sin. På maleriet ser vi: «En skare som ingen kunne telle.» Midtpunktet er Jesus. Under maleriet står skrevet med gullskrift: Kun en kan overhode seire, og det er vi!
Dette barndomsminnet ble et tydelig eksempel på hvordan en provokasjon kan bli til inspirasjon ved noen hendelser i livet.
Da Den norske kirkes nye preses, ifølge Aftenposten, uttalte at han tok avstand fra de såkalte evangeliske kristne som trodde bokstavelig på det som står i Bibelen om at det er Guds vilje at jødene skal vende tilbake til landet sitt, ble jeg provosert: Dette vil vise seg å være like lite sant som det som stod skrevet med svart maling på bedehusveggen!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det erfarte den lille jenta. Den samme jenta vil også i denne saken få erfare den egentlige sannheten.
Inspirasjonen kommer når jeg ser og vet at vi er flere hundre millioner som tror som det står skrevet. Guds vilje skjer. Slik som maleriet på Kiberg bedehus tok form under kunstnerens hender, formes nå jødenes historie i den Store Kunstners hånd. Det skjer nå. Jødene kommer i store puljer hjem til landet sitt. Også i koronatiden.
I løpet av oktober 2020 kom 722 jøder hjem fra India. Nå males et nytt bilde rett for øynene mine. Jeg tror det blir vakkert.
Men for å få frem det fullkomne bildet, har Kunstneren bruk for mange som er villige til å gi dem evangeliet, så de kan finne sin Messias hvor de enn er i verden. Da er midtpunktet i maleriet på plass.
Her passer det å bruke gullskrift under: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.» (Amos, 9.15)
