Barn og ungdom på eksperimentelt alter

Hva har helseministeren til felles med SV og AP, og resten av politisk venstreside? De vil alle at hormonbehandling og brystfjerning skal bli mer tilgjengelig for barn og ungdom. 

Selv om fagfolk og kompetanse-organisasjoner gjentagende advarer sterkt mot dette, vektlegger Helsedirektoratet politiske meninger og skeive teorier fremfor fagfellevurdert ekspertise og vitenskap.

Direktoratet har nylig endret sine retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens. De konkluderer med at irreversible pubertetsblokkere, hormonsprøyter og kirurgi er løsningen, selv for barn uten samtykkekompetanse.

Men behandlingsformen finnes det ikke vitenskapelig evidens for at har positiv helseeffekt, derfor påstanden om at retningslinjen bygger på villet politikk og ubekreftede teorier.

Barn og ungdom som utvikler kjønnsinkongruens vil med nåværende retningslinjer gå direkte fra helt friske kropper til å bli livstidspasienter.

De ansvarlige for dette eksperimentet har tydeligvis ikke fått med seg NRK-dokumentaren at det er en feilslått drøm om et annet kjønn. Dokumentaren viserdetransisjonerte, altså unge voksne som viser frustrasjon og sinne for feilbehandling, der de har fått utført irreversible inngrep på kroppen sin uten at de visste hva de sto ovenfor.

Til sammenligning sier loven om sterilisering at det kreves 25-årsgrense for inngrep, nettopp for å redusere risiko før hjernen og kroppen er helt utviklet.

Hva skal til for at politikere skal innse at det er et overgrep å gi samtykkekompetanse til barn for inngrep de ikke har forutsetninger for å forstå utfallet av?

Hva annet mener man barn er i stand til å samtykke når man gir de myndighet til å beslutte en fysisk endring på kroppen sin? Professor i psykiatri, Sigmund Karterud ved UiO poengterer at ungdom som er i pubertet ofte opplever identitetsproblemer, men at det beviselig er noe de vokser av seg.

Dette bekreftes av fagfolk med 20 års kompetanse på kjønnsdysfori ved HBRS og Mikael S. Bjerkeli, som skriver at de aller fleste med kjønnsinkongruens faller til ro i sitt fødselskjønn etter pubertet så lenge det ikkeblir igangsatt medisinsk behandling.

Hvorfor har da Helsedirektoratet, Helseministeren og venstresiden slik en hast med å injisere kjemikalier og skjære i friske kropper til personer der de aller fleste harmidlertidige identitetsproblemer og/eller psykisk samsykelighet?

Det at psykiatri er blitt fjernet som en svært viktig del av behandlingen av kjønnsinkongruens er ikke forsvarlig med tanke på at de fleste med tilstanden har andre lidelser i tillegg.

Helsedirektoratet gjemmer seg bak ICD11 som erklærer at «kjønnsinkongruente ikke er psykisk syke», noe som også kan virke å basere seg på villet politikk, fordi det får ikke støtte fra vitenskap eller psykiatrisk ekspertise.

Til tross for at vi med sikkerhet kan si at opptil 70 prosent har alvorlige psykiske utfordringer, har man ved hjelp av de nye retningslinjene avskaffet krav om psykiatrisk utredning.

Til tross for at stadig flere står frem og forteller at de er feilbehandlet, vil man desentralisere og gjøre behandling enda mer tilgjengelig selv til barn som ikke har samtykkekompetanse.

Til tross for at fagfolk med vitenskapelig grunnlag viser til at ungdom som er i pubertet ofte opplever forbigående identitetsproblemer, og at 80-90 prosent vokser av seg kjønnsinkongruens.

Til tross for dette, vil Helsedirektoratet, helseministeren og venstresiden med villet politikk eksperimentere på barn og ungdom med irreversible inngrep.

Politikere fra Troms og Finnmark KrF har oppdaget at retningslinjene ikke er forsvarlig og skriver i pressemelding 20. august: «Regjeringen og helseministeren må trekke Helsedirektoratets ´nye retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens´ som inkluderer kjønnskorrigerende behandling, uten krav om psykiatrisk utredning eller medisinskfaglig forankring.»

For det er bare politiske vedtak som nå kan stoppe det som ligger an til å bli vår tids medisinske skandale på barn og unge.

Helsedirektoratet bryter det fremste medisinsketiske prinsippet «først av alt ikke skade» ved å tillate irreversible inngrep som leder til sterilitet og andre alvorlige psykiske og fysiske livslange plager, uten at det er grunnlag for å iverksette behandlingsformen.

Hvorfor sier ingen andre i fra når ekspertene har ropt varsko i flere år?

I KrF lengst mot nord er politikerne villige til å stå imot dette eksperimentet og står på barrikadene for de mest sårbare. KrF Troms og Finnmark ber om nedrealdersgrense 25 år på kjønnskorrigerende behandling, fordi det er å anse som det mest ansvarlige for politikere å vedta.

Alternativet er å gi samtykkekompetanse for irreversible inngrep på barn og ungdom, men det forutsetter en ideologisk overbevisning om at det er rett, fordi behandlingen får ikke støtte fra legevitenskap, psykiatri eller fagfellevurdert forskning.

Finnes det andre politikere enn KrF Troms og Finnmark i dette landet som står opp for sårbare pasientgrupper og krever et vitenskapsbasert helsevesen?