Rike og fattige
«Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen …?» (Jak 2,5). I en verden hvor de rike nasjonene hevder at de driver fattigdomsbekjempelse er det tankevekkende at Jakob ikke gir rike mennesker høyere status. Han skriver derimot at vi skal vokte oss for rikinger og ikke forakte de fattige.
Velstand i form av materielle goder og tros-rikdom er ikke allierte, men heller motsatser i Jakobs brev. I Det nye testamentet finnes det ingen oppmuntring til å søke materiell rikdom. Vi oppmuntres heller til å ha vår trygghet i Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mammon seiler opp som Guds fiende, og kjærligheten til penger som roten til alt ondt. Mange vil heller eie mer av denne verdens goder enn å ty til en omsorgsfull far som mater spurver og kler gresset på marken. Vi vil heller ha kontroll over det skapte selv, enn at Skaperen skal få møte våre behov.
Likevel kan vi gjøre mye godt med penger og det finnes gode mennesker som gir sjenerøst av sin rikdom. All gode gaver kommer uansett ovenfra. Men rikdommen er en mye større fare enn de fleste vil innrømme.
Den viktigste årsaken til det åndelige forfallet i den vestlige verden er at Mammon har blitt vår Gud. Det gjør Gud overflødig og fremskynder åndelig fattigdom. Gud utvalgte seg altså de fattige til å ivareta hans åndelige goder i denne onde verden.
