Alt raste for Job. Alt det gode han kunne lene seg på ble tatt fra Ham. Også på sin kropp fikk han kjenne den dypeste smerte. Men midt i alt dette som han overhodet ikke forsto, forlot han ikke Gud.
I Job 35,14 leser vi: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.» Dette, og at David kunne skrive lovsanger i dypeste nød, inspirerte til noen vers.
