Også når du ikke ser Ham

Alt raste for Job. Alt det gode han kunne lene seg på ble tatt fra Ham. Også på sin kropp fikk han kjenne den dypeste smerte. Men midt i alt dette som han overhodet ikke forsto, forlot han ikke Gud.

I Job 35,14 leser vi: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.» Dette, og at David kunne skrive lovsanger i dypeste nød, inspirerte til noen vers.

Støttene faller,

alt rives vekk.

Jeg står alene,

lammet av skrekk.

Når alt det gode

jeg lente meg på

ikke er ikke mere,

alt har gått i stå.

Motløshets tanker

vil lamme mitt sinn,

og angsten den banker

på og vil inn.

Støttene falt og

alt ble revet vekk.

Nå står jeg alene,

lammet av skrekk.

Men er jeg alene?

Ikke helt sant.

Jeg har jo fått Jesu

løfter som pant.

Gud er der alltid

om jeg ikke ser,

om jeg ikke merker

det når jeg ber.

Jeg ber i nøden

mer skrik enn en bønn,

men bønnen er hørt,

av Jesus Guds Sønn,

Som David som skildret

sin dypeste nød,

og samtidig takket

med iver og glød.

Så gjør jeg det samme.

Vet Gud er meg nær,

Og når allting raser,

er Han særlig nær.

Han ser mye lenger

og bedre enn meg.

I dypeste mørke

Han drar meg til seg.

Og en dag vil solen

skinne igjen.

Av hjertet jeg takker,

min Frelser og venn.