Forfølgelsen i Norge og verden - og Avisen Dagens engasjement

Jeg heier på Avisen Dagen.

Når jeg umaker meg til å skrive kritiske leserinnlegg, er det fordi jeg ser verdi i avisen som ikke bare skyldes arven fraBerg,Sæle,Hove,Kleppa & Co, men jeg ser styrken og engasjementet i Selbekk og hans offiserer.

Jeg er altså enig medVebjørn Selbekk i at Dagen er«best på forfølgelse av kristne» - og jeg vil legge til: «i utlandet».

Definisjoner

Dagens fokus på internasjonal kristendomsforfølgelse samsvarer med §18 iFNs Verdenserklæring om Menneskerettigheter. «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet».

Men i Norge har avisen problemer med den praktiske forståelse av begrepet «kristendomsforfølgelse».

OrganisasjonenÅpne Dører, sammen medStefanusalliansen (tidligere Misjon bak Jernteppet), driver et viktig arbeid imot kristendomsforfølgelse i mange land, og Åpne Dører har en påminnelse på sine nettsider, relatert til forfølgelse i vårt eget land:

«Det hender at kristne i Vesten blir utstøtt eller diskriminert, eller det settes grenser slik at de ikke fullt ut får gi uttrykk for sin tro. Men selv om slike hendelser kan være alvorlige nok, må vi passe oss så vi ikke setter likhetstegn mellom dette og de grufulle ting som kristne i andre land opplever når de blir arrestert, torturert, må sitte i fengsel, blir brukt som slaver eller til og med lide døden på grunn av sin tro.»

Men Åpne Dører definerer tydelig hva forfølgelse av kristne er:

«Over hele verden blir mennesker som følger Jesus Kristus forfulgt, ganske enkelt på grunn av hva de tror. Kristne i over 60 land opplever å bli diskriminert når det gjelder å få utdannelse og arbeid, de blir trakassert, opplever at familien deres splittes, hjemmet blir tatt fra dem, de blir slått, voldtatt, torturert, lemlestet, de sitter i fengsel, brukes som slaver og blir til og med drept. Millioner av kristne lider under noen av disse forferdelige forholdene. Med forfulgte kristne mener man mennesker som bevisst har gjort Jesus Kristus til Herre i livet. Ordet 'forfulgt' henspeiler på problemer og lidelser som dem vi har nevnt ovenfor.»

Konkrete saker

Dagen følger våkent med i noen prinsipielt viktige saker der trosfriheten blir satt på kraftige prøver. Jeg vil spesielt understreke reservasjonsretten for helsepersonell mht livsrett og menneskeverd (abort, evtanasi). Her viser Dagen gjentatte ganger klarsyn, og det virker som at avisen vil gå meget langt i å ta legestanden i forsvar på grunn av deres trosbaserte valg.

Dagen står også tydelig frem til forsvar for prester og menigheter som ikke vil utføre eller tillate vielse av homofile, og avisen forsvarer menighetenes frihet til å ansette hvem vi vil i ideologiske posisjoner.

Hvorvidt Dagen idag ville ha fortsatt det prinsipielle og fortjenstfulle Dagen-forsvaret av presteneBørre Knudsen,Ludvig Nessa ogPer Kørners kamp mot fosterdrapet, er ikke klart for meg. Nye, konkrete saker vil komme til å avdekke dette.

Dagens problematiske forhold til forfølgelse av kristne i Norge anno 2016 vises imidlertid i nyere, konkrete saker. Jeg vil fremheve noen av dem.

Naustdal-saken

21.desember 2015 skrev Vebjørn Selbekk omNaustdal-saken og avviste påstandene om «den angivelige kristendomsforfølgelsen».

KOMMENTAR:Norge er ikke sovjetunionen

Selbekk ble en favoritt i sekulære media ogBUFetat i kommunikasjonen om de «åpenbart feilaktige påstander som nå spres internasjonalt». Påstandene i internasjonal presse, sosiale medier, og i demonstrasjoner i 40 land, ble avfeiet av Dagen-redaktøren:

«Det vi kan slå fast er at vital informasjon om bakgrunnen forBarnevernets vedtak er utelatt i de artiklene som er skrevet. Og i de kampanjene som føres mot norsk barnevern i de sosiale mediene. Derfor blir også bildet av den angivelige kristendomsforfølgelsen så urimelig.»

Men den 3.juni haddeDagens lederartikkel, ført i pennen avTarjei Gilje, en helt annen lyd etter at dommeren samme dag sendte alle fem barna hjem til mamma & pappa i Naustdal:

«Etter hvert som tiden har gått og stadig mer informasjon har kommet frem, har det imidlertid blitt stadig vanskeligere å se at forholdene i den aktuelle Naustdal-familien er av en slik art at barnevernstjenestens kontante og dramatiske inngripen kan forsvares.»

Er det ikke tankevekkende for Dagen at avisen tok så feil, og faktisk bagatelliserte og endog latterliggjorde den internasjonle demonstrasjonsbevegelsen? Isteden burde Dagen fra første stund ha stilt seg opp som en forsvarer av en kristen familie som hevdet entydig at dette dreide seg om «kristendomsforfølgelse». Som eneste medier i Norge valgte nettavisen «Søkelys» og avisenNorge Idag å formidle lett tilgjengelig, saklig informasjon fra det tidligste stadium i denne saken.

Her mener jeg at Dagen har sviktet sitt historiske ansvar som forsvarer av kristne i Norge. Det måtte en dommer i norsk rett til for å vise at norske lover kan ikke brukes til å oppløse en slik pinsevenn-familie.

Dagen bidro endog i betydelig grad til at forfølgelsen og traumatiseringen av Naustdal-familien kunne fortsette med uforminsket styrke inntil de bristende anklagene mot familien ble brått avkledd av en norsk domstol.

Usunne menigheter

Dagen har i sin målrettede kampanjejournalistikk motSannhetens Ord bidratt til å forverre kommunikasjonen og relasjonene i Slemmestad-menigheten.

Avisen har påtatt seg en rolle som «kirkekonsil», som «menighetsmøte», som «disiplinerende instans» som savner ethvert grunnlag i Bibelen, og som på ingen måte ville ha fått medhold i norske domstoler.

Hvis forholdene er så gruoppvekkende som en del hevder, er det underlig at de ikke har politianmeldt dem, og at en norsk domstol kunne prøve forholdene. Det problematiske for en norsk domstol ville være å dømme i saker som skyldes personlige motsetninger, familiekonflikter, rykter og synsing. Åpenbart ville en politianmeldelse bli henlagt fra første stund.

Dagen har latt seg bruke av sårede mennesker som en gapestokk der ledere og menighetsmedlemmer i Sannhetens Ord har måttet stå skolerett.

Hets-bloggeren

Bloggeren som den 20.januar ble dømt i norsk rett for mangeårig sjikane mot Aina & meg, vakte berettiget avsky hos Vebjørn Selbekk, sompå lederplass uttrykte at hans «karakteristikker av pastorTorp er langt ut over enhver anstendighet».

Men det uroer meg at Selbekk likevel går i forsvar for den straffedømte bloggerens fortsatte sjikane av oss og andre: «Det skal svært sterke grunner til for å kriminalisere religiøse ytringer. De er etter vår mening ikke til stede i denne saken.»

Etter min vurdering er Dagen-redaktørens analyse preget av at «ytringsfrihet» har forrang over «forfølgelse av kristne». Dette er en «ytringsfrihets-fundamentalisme» der krenkende ytringer blir gitt legitimitet av Avisen Dagen.

Her har norsk rett på nytt noe å lære Selbekk og Dagens redaktørkollegium om hva som er galt og straffbart. Den enstemmige dommen har mottattStatsadvokatens støtte som ønsker at anken blir avvist.

Dommen sier eksplisitt: «Retten mener også at uttalelsene samlet sett har beveget seg langt bort fra tros- og religionskritikk, og heller tatt form av sjikanøs og trakasserende personforfølgning.»

Det var vår bistandsadvokatAnn Helen Aarø som brukte uttrykket «personfølgelse» om bloggerens invaderende omtale av Aina & meg. Aarøs beskrivelse ble konsekvent fulgt opp av aktorDag Paulsen under rettssaken.

Men Dagens sjefredaktør Vebjørn Selbekk fikk ikke med seg at denne sjikanen gjennom fem år er «personforfølgelse». Fordi det skjer i Norge?

Men jeg heier likevel på Avisen Dagen.