«Det er isolert sett ingen tvil om at Jan Kåre Christensens karakteristikker av pastor Torp er langt ut over enhver anstendighet. Folk flest vil nok oppfatte Christensen som et slags kristent nettroll», skriver Vebjørn Selbekk. Dagens sjefredaktør var til stede under rettssaken mellom Jan Kåre Christensen (foran) og Jan-Aage Torp som han samtaler med i bakgrunnen.  Foto: Stein Gudvangen

Bibeltime fra vitneboksen

torsdag 21. januar 2016

Samfunn

Blogg-pastor og bussjåfør Jan Kåre Christensen tok med seg sin velbrukte bibel da han i går tok plass i vitneboksen i sal 519 i Oslo tingrett. Rettens medlemmer, tilhørerne og pressen i den knøttlille og overfylte rettssalen ble vitne til noe så sjeldent som en teologisk debatt om skilsmisse og gjengifte.

LES: Går 
for full frifinnelse

Christensen og hans advokat Brynjar Meling baserte hele sitt forsvar på at de karakteristikkene som tiltalte har kommet med på nettet om pastor Jan-Aage Torp, kun er religiøse meningsytringer. De ulike ordene og uttrykkene som ble brukt, ble forsvart med høytlesning fra den skinninnbundne boken Christensen hadde med seg. Bibelreferansene fløy frem og tilbake mellom forsvarerens plass og vitneboksen.

Ord som «horkarl» ble forklart ut fra det religiøse språket som Bibelen selv bruker, eller «Kanaan-språket» som Christensen selv benevnte det som fra vitneboksen. Han fremholdt at Den nye testamentet betegner personer som skiller seg og gifter seg med en annen enn sin opprinnelige ektefelle, på denne måten. Derfor mener Christensen at han kun har kritisert en velkjent og svært profilert kristen leder for å ikke leve i pakt med den kristne tro.

Bruken av andre, mer ikke-religiøse betegnelser som «maktmenneske», «narsissist» og lignede forsvarer Christensen med teologiske uenigheter rundt måten Jan-Aage Torp har drevet sin menighetsvirksomhet på. Retten fikk blant annet høre om en bekjent av Christensen som skal ha gitt 1,5 millioner kroner til Torp, men siden angret seg. Torp selv innrømmet for øvrig i sitt vitneutsagn at også han på sine nettsider har kalt Christensen både for «lystløgner», «idiotisk», «ryktespreder», «slem», «ond og dum» og formidler av «sosialpornografi»

Det er disse svært spesielle religiøse overtonene som gjør saken mot «sjikane-pastoren» Jan Kåre Christensen så spesiell. Det er derfor den blir noe mer enn en vanlig sak om krenkelse av privatlivets fred. Eller noe mer enn en krangel mellom to Oslo-pastorer som ikke akkurat praktiserer det varmeste brødrefelleskapet.

Det er isolert sett ingen tvil om at Jan Kåre Christensen karakteristikker av pastor Torp er langt ut over enhver anstendighet. Folk flest vil nok oppfatte Christensen som et slags kristent nettroll.

Men - og det er et stort «men» her. Hvis dette er snakk om religiøse ytringer, vil de i praksis ha et sterkere vern enn sjikanøse uttalelser uten noe slikt trosmessig grunnlag. Ubaydullah Hussein, den kjente og beryktede lederen for, Profetens Ummah ble i fjor sommer frikjent av Lagmannsretten for å hylle gjennomførte terrorhandlinger på nettet. Det gjaldt også en terrorhandling som hadde krevd norske menneskeliv, aksjonen mot det delvis Statoil-eide oljeanlegget i In Amenas i Algerie. Retten la til grunn at det i dette tilfellet var snakk om en religiøs ytring. Hussains lovprisning av Allah for denne blodsutgytelsen hadde sitt utgangspunkt i Husseins egen voldelige tolkning av islam.

Disse sakene er ikke direkte sammenlignbare. Men de sier begge noe om rommet for religiøse meningsytringer, også når det som sies eller skrives oppleves som støtende og avskyelig av det store flertallet.