En ærlig og handlekraftig kvinne med stor tillit til Jesus

Jeg fascineres av hvor forskjellige vi mennesker er. Hver av oss har sine gode egenskaper og nådegaver, i kombinasjon med utfordringer og svake sider. Ofte kan de utfordrende egenskapene også være de sterkeste, alt ettersom hvordan de brukes.

Jeg liker at Bibelen lar oss bli kjent med mange forskjellige mennesker og deres egenskaper på godt og vondt. Marta og Maria er to søstre med ganske ulike egenskaper, i hvert fall ut fra det vi kan lese om dem.

Maria blir ofte løftet fram som forbildet vi skal strekke oss etter, mens Marta representerer en fallgruve for oss som kristne. Men i det siste har jeg tenkt på at hver av søstrene har egenskaper vi kan lære noe av. Og hver av dem har sin egen måte å henvende seg til Jesus på.

Det står ikke i Bibelen hvem som var eldst av søstrene. Men jeg har alltid sett for meg at Marta var eldst, siden det er hun som tar ansvar og lar seg irritere over en (lille)søster som ikke bidrar i husarbeidet.

Hun er rett og slett så opptatt av å arbeide for å tjene Jesus, at hun glemmer å sette seg ned for å lytte til ham når han er på besøk (Luk. 10,40). «Travelt opptatt», «Strev og uro» er beskrivelser som blir brukt om henne. Beskrivelser som sikkert kunne passet om flere av oss.

Det ser ut til at Marta også har temperament. I møte med Jesus er hun direkte og ærlig, hun sier rett ut det hun tenker på. Som da hun irriterte seg over søsteren som satt ved Jesu føtter mens hun selv strevde med å oppvarte ham: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alende med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!» (Luk. 10,40).

Det er noe forfriskende ufiltrert i Martas vennskap med Jesus. Det er tydelig at hun er trygg på ham siden hun tørr å snakke til ham på den måten. Men da må hun også tåle når Jesus gir henne en direkte melding tilbake:

«Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne» (Luk. 10,41–42).

Det står ikke noe om hvordan Marta reagerte. Det må ha svidd litt at Jesus forsvarte søsteren, og at han så tydelig påpekte at Marta ikke hadde fokus på rett sted, enda så mye hun jobbet og strevde. Uansett endte ikke konfrontasjonen med at hun forlot Jesus. Tvert imot. Senere kan vi lese om at hun oppsøker Jesus midt i den mørkeste sorgen.

Marta viser igjen sin handlekraft og ærlighet når Jesus er på vei for å treffe søstrene etter at broren deres, Lasarus, har dødd: «Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham.

Men Maria satt hjemme i huset. Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg» (Joh. 11,21–22).

Marta er både ærlig og handlekraftig. Hun sitter ikke hjemme og venter på at Jesus skal komme, men hun går ham i møte. Hennes beskjed til Jesus uttrykker både fortvilelse, anklage og tro på hvem Jesus er. «Men også nå vet jeg …» Også nå, midt i dyp sorg, har hun tillit til Jesus og det han kan gjøre.

Det er til Marta Jesus sier de kjente ordene: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» (Joh. 11,26).

Martas svar er en klokkeklar bekjennelse: «Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden» (Joh. 11,27).

Jeg har mye å lære av Marta. Hun var handlekraftig og gjestfri, tok initiativ og tjente både Jesus og sine medmennesker. Men først og fremst beundrer jeg den tette og ærlige dialogen hun hadde med Jesus.

Hun sa rett ut hva hun følte, og hun lyttet når Jesus svarte direkte tilbake. Og hun hadde en grunnleggende tillit, både til hvem han var og hva han kunne gjøre, men også til at han tålte den hun var og det hun hadde å komme med.

Jeg har mye på hjertet om Maria også. Det får bli i neste andakt!