Det kristne livet ender alltid med seier
Vi leser i Esters bok i Bibelen om dronning Ester sin kamp for å redde sitt folk, jødene fra den vonde Hamans planer om å utslette alle jødene i landet. Haman hadde ved listige løgner fått kongens tillatelse til å gjøre det.
Dronning Esters ba folket om å faste og be i tre dager: «Samle alle jøder, og hold faste for min skyld» Ester 4,16.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De skulle ikke spise, men be til Herren om redning for sitt liv. Noen kledde seg i «sekk og aske». Det betyr stor sorg over synden og en inderlig bønn til Gud.
Mens folket bad, skulle Ester be kongen om å spare deres liv. Og alle jøder fikk lov å forsvare seg. Det ble redningen. Fasten var viktig både for å gi mot til Ester, redde folk og stoppe Haman. Haman ble avslørt, og fikk dødsstraffen. (kapittel 3–9)
En person kan gjøre en stor forskjell. Både på godt og på vondt. Historien om dronning Esters redningsdåd feires den dag i dag I Israel. Hun gjorde en forskjell.
Vår redningsmann Jesus sin faste før gjerningen, skulle ha den aller viktigste betydning for oss. Hans lidelse, kamp og seier er vår seier, og den røde tråden i vår fastetid.
Jesus vant seier både i ørkenens fristelser og på Golgatas kors.
Han tålte hån og spott, piskeslag og løgner, ensomhet og forakt. Men han fikk stor lønn. I det kristne livet er det alltid seier i kampen. Den er ikke håpløs. Vi strider den gode striden for å bringe evangeliet ut til alle folkeslag. Og vi ber spesielt for våre forfulgte søsken. Din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. (Matt 6,18)
