Veien du må gå
I et av Olav H. Hauge sine mest kjente dikt, «Din veg», heter det:
«Ingen kan varda den vegen/du skal gå,/ut i det ukjende,/ut i det blå. /Dette er din veg. /Berre du skal gå han./ Og det er uråd å snu. /Og ikkje vardar du vegen,/du hell. Og vinden stryk ut ditt far/i aude fjell.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På en liten plakett jeg har på veggen hjemme, er en nederlandsk tekst:
«Van het Consert des levens Krÿgt niemand een Program.»
Det siste betyr vel noe slikt som: «Til Livets konsert er det ingen som trykker et program.»
Så er det en viss likhet mellom disse to diktene. Begge understreker sannheten for oss at vi ikke vet hva livet her i tiden, dager og år som kommer, vil bringe.
Men det første har også et annet poeng. «Det er din veg. Berre du skal gå han.»
Slik er det. Vi kan ha venner ved vår side, noen har mange, noen har få og noen svært få. Men på det siste stykket må selv våre nærmeste venner melde pass.
Jesus hadde også en vei Han måtte gå. Det visste Han, og Han visste også at på Golgata måtte Han stride aleine. Men Han gikk den veien Han måtte gå, for din og min skyld.
Har du tatt imot Ham, vil du heller ikke bli aleine på det veistykket der alle dine venner må melde pass. Som Trygve Bjerkrheim sier det: «Når døden sitt brottsjø du møter, vil Jesus dra båten i land.»
