La ditt navn bli herliggjort

Denne litt mystiske vakre setningen har fulgt meg de siste ukene. Da jeg nylig var på en misjonstur til Kambodsja, dukket den opp rett som det var. Etter hvert ble den ei bønn som jeg bad titt og ofte. Og i går da jeg måkte snø for et nært familiemedlem, dukket den jammen opp igjen: La ditt navn bli herliggjort!

Det var Jesus som bad denne bønnen da han kjente på angst for korsfestelsen som han visste lå foran. Jesus Kristus var et menneske som kjente på angsten for det vanskelige og ukjente. Derfor forstår han oss fullt ut når vi sliter.

Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort! Da lød det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen. (Joh 12,27–28).

Her er Jesus et stort eksempel for oss. Han levde ikke for seg selv, men var brennende opptatt av å gjøre sin Fars vilje. Men mer enn det. Det handlet også om at Far fikk æren for alt det han gjorde.

Derfor er det godt å be denne bønnen enten jeg står bak en talerstol og forkynner eller står og måker snø for et familiemedlem. «Far, la ditt navn bli herliggjort!»

Når vi gjør noe som er etter vår himmelske Fars vilje, er vi med å spre Guds herlighets lys. Mørket må vike. La oss be:

«Far, la ditt navn bli herliggjort! Hjelp meg å leve slik at alt jeg gjør, er med å peke på deg.»