Jesu tårer

«Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» Luk. 19,42.

Jesus gråter over Jerusalems innbyggere og deres vantro. Han er i sorg. Det er tårer som gir oss et lite glimt inn i hans hjerte. Han elsket folket og var bedrøvet over at de vendte ham ryggen. Jesu reaksjon sier noe om at han kom byen meget nær. Helt inn på livet. Men det var ikke bare Jerusalem han kom nær. Han fanget inn alle byer og steder med sitt kjærlige og medfølende blikk. De er fylt med både kjærlighet og stille vemod.

Jesus er opptatt av å fremme sin frelsesplan. Han kaller, roper og ber. Men det hender også at han gråter fordi han ser lettsindigheten, verdsligheten og forherdelsen får innpass i menneskers liv. Men det er fremdeles nådetid.

Det manglet ikke på gudsord, synagoger og fromme former på Jesu tid, men gudsfrykten manglet. Det var liten respekt for Guds ord, og templet ble brukt som salgsbod.

Det mangler heller ikke på forkynnelse, kirker og kristne tradisjoner hos oss. Men fører det til sann gudsfrykt? Vi er ofte mer preget av menneskefrykt, enn frykt for å gjøre Gud imot. For noen er det viktigere hva mennesker sier, enn hva Guds ord sier. Jesus vil vise oss det som er skjult for våre øyne. Han forkynner Guds ords sannhet om hva som tjener til frelse og fred.

Noen ganger taler han også i kjærlighet til oss gjennom tårer.