VEKKELSE: De beste sjelevinnerne taler til hjertene i et språk folk forstår. Illustrasjonsfoto. Foto: Adobe Stock

Ikke alltid som vi forventer

I sin biografi om D. L. Moody skriver John Pollock i forbindelse med en stor vekkelse i England i 1875. Den ærverdige teologen, forkynneren og politikeren dr. Dalei Carr`s Lane i kongregasjonalistkirken i Birmingham, var forvirret. Han hadde ventet på vekkelse, for det hadde vært en åndelig forventning i to-tre år, men «jeg tenkte slett ikke at den skulle komme ved to amerikanske fremmede» (Moody og sangeren Sankey). 


Når han betraktet de spente ansiktene i den store forsamlingen i Bingley Hall, «av alle kategorier, unge og gamle, rike og fattige, dyktige kjøpmenn, fabrikkeiere og unge damer som nettopp hadde sluttet skolen, viltre gutter som visste mer om hunder og duer enn om bøker, og kultiverte kvinner … skjønte han det ikke». Og han sa til Moody: «Dette verket er opplagt av Gud, for jeg ser jo ingen sammenheng mellom det du er, og det du har utrettet.» Moody lo og svarte: «Jeg ville blitt meget lei meg om det hadde vært annerledes.»

Og Pollock fortsetter litt til: «Hemmeligheten skyldtes delvis Moodys forkynnelse som ‹fullkommen naturlig›», som Dalei beskrev den. «Han taler på en helt utvungen og likefram måte, som om han skulle snakke med noen gamle venner ved peisen.»

De beste sjelevinnerne taler til hjertene i et språk folk forstår.