TROEN: Men troen er aldri redd for Gud. Den fører oss derimot fram for ham i forventning om belønning, skriver Terje T. Konradsen.

Frykte og elske

Hvordan kan kjærlighet og frykt ha noe til felles, krefter som synes å trekke i motsatt retning? Ekte gudsfrykt er en symbiose mellom ærefrykt og kjærlighet. Den sanne troen bærer alltid gudsfrykten i seg. Men troen er aldri redd for Gud. Den fører oss derimot fram for ham i forventning om belønning. Far gir oss ingen sten når vi ber om brød.

Frykten for straff lar seg ikke kombinere med ønsket om en intim kjærlighetsrelasjon. «Den som frykter er ikke fullendt i kjærligheten» (1 Joh 4,18).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Derfor bør vi heller ikke skremme noen med helvete for å få dem over på Guds side. Nei, Gud oppdrar oss ikke gjennom frykt for straff, selv om han tukter oss i kjærlighet. De som har oppkastet seg til Guds motstandere har all grunn til å frykte. Men Guds familie bygges gjennom troen på Guds kjærlighet i Kristus Jesus. Og i takknemlighet over at han tok straffen som vi skulle hatt.

Hvis forkynnelsen av helvetet er riset bak speilet i vår åndelige våpenarsenal, så lurer jeg på om vi har misforstått oppdraget? Ja, Kristus er jordens dommer og herre. Men de som kommer til ham i tro, tiltrekkes av hans kjærlighet på korset og ikke av frykten for dommedag. En slik tro på Guds nåde hadde en av morderne som hang ved Jesu side. Derfor ble han samme dag invitert med Jesus inn i hans evige rike.

Les også
Utsyn og innsyn
Les også
Johannes åpenbaring