DAVID: Glassmaleri i Notre-Dame-katedralen i Paris, som viser kong David som spiller på harpen sin. Foto: Adobe Stock

Et nedbrutt hjerte

Kong David sitt liv var ingen dans på rosen verken før eller etter han ble konge i Israel. Da han var helt ung, ble han satt til minst attraktive jobben i familien, nemlig det å gjete sauer. Han ble ignorert og oversett sin nærmeste familien. Han levde flere år som flyktning og ble ikke regnet som noe. David visste alt om det å ha et nedbrutt hjerte. Kanskje er det nettopp derfor han skriver så ærlig om det:

«Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd.» Sal 33,19

Men så hadde David møtt en som var så totalt annerledes. Den gode hyrden som aldri avviste ham eller stakk når livet gikk imot. En som han kunne komme til med alt, både seire og nederlag. Ja, en som var ekstra nær i nederlagets time.

Herren er nær, var gjetergutten og kongens erfaring. Det enorme spennet i Davids livserfaring gir håp til alle mennesker. Herren er nær hos alle som har et sønderknust hjerte.

Noen ganger var trolig stoltheten Davids største fiende. «Jeg som er konge, skulle ikke slite med dette.» Men under kongekronen skjulte det seg et menneske som sårt trengte Guds nåde.

«Men Herren berger sine tjeneres liv. Ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet» Sal 34,23.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Slik avslutter David denne vakre salmen. Men så er dette likevel bare begynnelsen. Ingen som kommer til Far blir avvist. Han berger oss og peker på nye horisonter.