Et levende håp
«Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn. Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt. For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.» Hebr. 10,35–37.
Hebreerbrevets forfatter skriver til mennesker som hadde vært ute i hardt vær, med forfølgelser og det som verre var.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De hadde tidligere vært trofaste og stått fast, men nå var de i ferd med å gli bort fra troens vei. Derfor denne sterke oppfordring. Det er nødvendig alltid å ha det levende håp klart for seg. Vi må satse alt på målet der framme. Det er farlig å bli likegyldige og slappe av. Vi må gå og ikke bli trette. Vi trenger mot og kraft til å holde ut. De fleste mennesker kan begynne godt, og nesten alle kan foreta et skippertak. Men bare den som holder ut til enden, blir evig frelst. Hvis selve livet er veien til Jesus, er det vel ingen som vil miste denne skatten ved å stanse på halvveien. Nei, vi må fullføre løpet. Vi er jo på vei til å få himmelens krone.
Tenk hvilket håp vi har i vente!
«For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye. – Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt; vi er av dem som tror og berger vår sjel.» Hebr. 10,37 og 39.
