En myte og en realitet
Flamingo er navnet på en nydelig blomst, og også på en helt spesiell fugl.
Om fuglen kan vi lese på Wikipedia: «Flamingoene er en usedvanlig gruppe med fugler som er utrustet med et eiendommelig nebb (…) og et system for matinntak som savner sidestykke blant fuglene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De tilhører utvilsomt de mest hardføre, høyerestående individene på kloden vår og har tilpasset seg og trives under forhold kun et fåtall andre arter kan tåle (fra havnivået og opp mot 5000 meter over havet og i et habitat (oppholdssted) som for de fleste andre stort sett vil være giftig). Allikevel er de storslåtte og vakre. De kan samle seg i horder som kan overstige en million individer og bringe titusenvis av turister til steder ellers ingen ønsker å være.
Når kurtisen tar til marsjerer de store fuglene i tusentall og gir oss en oppvisning i synkronhandlinger knapt noen har sett maken til. Og gjennom århundrer har mange holdt nettopp disse storslåtte fuglene for å være opphavet til historien om selveste fugl Føniks, den udødelige røde fuglen som gjenoppsto fra sin egen aske.»
Så langt Wikipedia.
At de gjenoppstår fra sin egen akse er en myte. Men jeg kjenner en som gjenoppsto på virkelig. Og det er ikke en myte. Jesu oppstandelse er usedvanlig godt bevitnet.
Han er også Kongenes konge.
«For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. For alt har han lagt under hans føtter … {1. Kor 15, 23–26)
