Dro ut i tro

Og han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme. Slik står det i Hebreerne 11,8, og det er Abraham det handler om. Men helt tomhendt var han ikke.

Han hadde fått med seg et veldig løfte fra Gud: « … jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.» (1. Mos. 12,1–2)

Abraham dro ut i det ukjente, men altså slett ikke «på lykke og fromme» som det heter.
 Nei, han dro på Guds bud til ham og i tillit til Hans løfter.

Mange misjonærer og andre Guds tjenere, som på grunn av Guds kall har brutt opp fra slekt og venner på samme måte som Abraham, har også erfart at de ved å satse alt på å gjøre Guds vilje, ble ført inn i et rikt og meningsfylt liv.

Gud kaller oss alle til tjeneste for Ham. Ikke alle skal til misjonsmark i fremmede land, men vi skal alle få være misjonærer. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem», sier Ef. 2,10.

Så får hver av oss gå inn i stillhet overfor Gud og la Han få vise oss sin vei med våre liv. Og når Han kaller oss, og viser oss de oppgavene han vil vi skal gå inn i, vil han at vi skal være lydige og gå. Men så er det så fint at når vi på denne måten er overgitt Hans vilje, vil Han sørge for frukt.