Bare evangeliet kan frelse

I utdraget fra «Pilgrims vandring» i dag, tar tolken Kristen med inn i en stue som aldri var blitt feiet. Tolken ropte på en mann og ga ham beskjed om å feie. Mannen tok en kost, begynte å feie, og virvlet det opp en støvsky så tung og tykk at Kristen følte seg helt kvalt.

Da fikk tolken en kvinne til å komme og vaske med vann. Da ble hele rommet feiet og vasket uten problemer.
«Hva betyr dette?» spurte Kristen. Tolken svarte: «Denne stuen er hjertet til et menneske som aldri har blitt renset ved Evangeliets nåde. Støvet er synden og det indre forfallet som har vanhelliget hele mannen. Han som begynte å feie er loven, men hun som kom med vann og dynket rommet er evangeliet.

Da støvet fløy omkring var det umulig å få rommet rent, og støvet kvalte deg nesten. Det forteller at loven ikke kan rense hjertet fra synd, men tvert imot vekker synden.

Da kvinnen kom med vann, ble det lett å gjøre rent. Det er et bilde på hvordan synden blir overvunnet og beseiret, slik når evangeliet kommer og tar bolig i hjertet. (…) Da blir sjelen gjort ren ved tro, slik støvet la seg og kunne vaskes bort når gulvet ble dynket med vann, og Ærens konge kan ta bolig der.

«Loven kom for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. Og liksom synden hersket ved døden, skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. (Rom. 5,20–21)

«For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.» (Johs. 1,18)