Uro som kunne vært unngått

At noe oppleves nedlatende er ikke det samme som at noe skal være straffbart.

Det var knyttet spenning til det som skulle skje i høringssal 1 i Stortinget torsdag ettermiddag.

I salen var det ikke så mange samlet, men justiskomiteen var godt representert. Via skjermer rundt i landet fikk vi høre fem minutters innlegg fra 21 aktører som ville dele sine vurderinger av de foreslåtte endringene i straffeloven.

De fleste ville kommentere forslaget om å styrke «det strafferettslige diskrimineringsvernet for transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger.» Konkret handler det særlig om å legge til «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag.

Det ble en slags simultanstudie i både juss, psykologi og teologi – blant annet. For her var det aktører med svært ulike utgangspunkt som deltok.

Et stykke på vei kunne høringen vært avsluttet etter det første innlegget. Spesialrådgiver Anine Kierulf ved Norges Institusjon for Menneskerettigheter (Nim) forklarte behovet for lovendringer av hensyn til særlig utsatte minoriteter. Hun la også til grunn at frykten for begrensninger i forkynnelsesfriheten i liten grad ville bli aktualisert.

Dette var i tråd med det hun sa til Dagen tidligere denne uken. Det som er ment å skulle rammes av loven er det som blir kalt grovt nedvurderende ytringer av dehumaniserende type.

Syv kristne aktører med et konservativt eller tradisjonelt syn på kjønn og samliv deltok i høringen. Det er i seg selv interessant å se hvem som var der, og hvem som ikke var der.

Her var verken sentralleddet i Den norske kirke eller noen andre kristne kirkesamfunn representert. Indremisjonsforbundet var representert ved både generalsekretær Erik Furnes og medieleder Petter Olsen.

Øivind Benestad i Morfarbarn var med, det var også Bjarte Ystebø som representerte både Norge Idag, Visjon Norge, Kanal 10, Radio 3:16, pTro, P7 og bladet Evangelisten.

Til stede var også Partiet De Kristnes leder Erik Selle, Jan-Aage Torp fra Kristen Koalisjon Norge, Jo Hedberg fra Bønnelista og Kristian Yndestad og Petter Kirkeholmen fra Verdialliansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kjennskapet til flere av disse aktørene vil nok være ganske variabelt også blant aktive kirkegjengere rundt i landet. Det sier antakelig noe om at graden av bekymring også varierer en del.

Det at ikke flere deltok i høringen trenger ikke bety at Kristen-Norge for øvrig er såre fornøyd med de foreslåtte lovendringene. Men det var illustrativt da Bjarte Ystebø sa at «hvis dette handlet om lovforslagets bokstav, hadde vi ikke vært her.»

For ingen av de nevnte aktørene er uenige i intensjonen om å hindre hets, trakassering eller for den saks skyld vold mot mennesker med «en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger.»

Det er neppe folk fra disse miljøene som bidrar til at transpersoner ikke våger å kle seg eller sminke seg slik de ønsker i frykt for skjellsord eller for å bli slått ned på gaten. Men mange frykter at lovendringene, enten formelt og juridisk, eller uformelt og via sosiale mekanismer, vil hindre kristen forkynnelse. Og en slik frykt er ikke ubegrunnet.

12. august møttes Bjarte Ystebø og Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud i Dagsnytt 18. Programleder Espen Aas leste fra 3. Mosebok 20,13 hvor det heter at «Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig.»

Så spurte han Aasen-Svensrud om det er sjikanerende å kalle homofili avskyelig. Stortingsrepresentanten dro på det og sa at det ikke er ok å snakke slik, men la samtidig til at det er legitimt å lese fra Bibelen.

Denne uklarheten fungerer som en gavepakke for dem som frykter politisk styrt ensretting. Under høringen torsdag spurte hun Erik Selle om det ikke er mulig å forkynne det kristne budskapet uten å komme i konflikt med lovforslaget. I Dagsnytt 18-debatten understreket hun behovet for å ivareta religionsfriheten, men la samtidig vekt på hvor viktig det er å ikke hetse, sjikanere eller true.

En av de andre som hadde ordet i debatten var Elisabeth Meling fra Skeivt Kristent Nettverk. Hun identifiserte seg selv som transperson, og snakket om ubehagelige opplevelser av nedlatende holdninger fra andre kristne med utgangspunkt i deres tolkning av Bibelen.

Her er vi ved det som ble en kjerne i flere av høringsuttalelsene. For selv med et minimum av innlevelse er det lett å forstå at Meling kan oppleve andre kristnes holdninger som ubehagelige, ja, kanskje også nedlatende. Men det at noe oppleves nedlatende er ikke det samme som at noe skal være straffbart. Det er heller ikke den uttalte intensjonen med loven. Nedlatende holdninger er ikke uten videre synonymt med det Anine Kierulf karakteriserte som grovt nedvurderende ytringer av dehumaniserende type.

Med tydeligere forutsetninger for samtalen hadde det derfor vært mulig å dempe den bekymringen som flere av de kristne aktørene satte ord på. Et lovforbud som rammer det å lese fra Bibelen vil opplagt være i strid med religionsfriheten. Men det vil også være nærmest umulig å håndheve.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For det finnes mange kristne her i landet som da vil se seg nødt til å lyde Gud mer enn mennesker. Med den uklarheten som har fått fotfeste gjennom lovprosessen så langt har det blitt skapt en bekymring hos en del kristne som burde være unødvendig. Forhåpentligvis vil den videre stortingsbehandlingen bidra til å oppklare dette, slik at lovverket blir utformet i tråd med ønsket om å verne særlig sårbare grupper.

Men altså uten at kristne som tror Gud har skapt mennesker som mann og kvinne frykter at det kan bli straffbart å hevde dette standpunktet.