DOM: Hva med vårt forhold til svake? Hva med vårt forhold til innvandrere? Hva med vår vilje til å hjelpe? Hva med materialismen, egoismen? Hva med pengebegjæret? Hva med korrupsjon, som når tv-predikanter manipulerer sine seere? Hva med ødeleggelsen av skaperverket? Hva med vold i hjemmene? spør Kent Andersen.
Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto
Rystende om Guds dom
Jan Ernst Gabrielsen er rystet over kritikken mot «22. juli-profetien». Jeg, og mange med meg, er like rystet over at Jan Ernst Gabrielsen og hans likesinnede ikke klarer å forstå kritikken.
I sitt debattinnlegg sier han blant annet dette: «Det er et «gospel light» hvor Gud skal pyntes på og forklares slik at han passer for nåtidens «forstandige» mennesker». Med andre ord, om man ikke kjøper tesen om at terrordåden 22. juli var en straff, eller en advarsel fra Gud, da forkynner man en «gospel light».
Videre sier han at «Du rører ved grunnleggende og klassisk evangelisk bibelforståelse som er helt klar på at ulykker og katastrofer kan være Guds advarsel eller dom over synd og ugudelighet». Er dette virkelig så krystallklart? Klassisk evangelisk bibelforståelse prater jo om at vi lever i nådens tid, og at Gud ikke sendte sin sønn for å dømme verden, men for å frelse.
Det er mulig å gjøre to ting på en gang. Tro på hele Bibelen, tro på behovet av omvendelse, tro at et land uten moral raskt forfaller, tro på at Gud dør på korset for min skyld, tro på at Bibelen er helt og fullt Guds ord til oss, og samtidig være helt overbevist om at det er absurd å bruke Bibelen som belegg for å si at 22. juli var en straff/advarsel fra Gud her og nå. Det fins ingen bibelvers som gir hverken meg eller noen andre rett til å si at akkurat disse ungdommene ble drept av Gud på grunn av sitt partis syn på Israel.
