Dag har lest Dagen alle dager

Forfatter Dag Kullerud har nøstet gjennom samtlige utgaver av Dagen i avisens hundre år - og funnet en rød tråd.

Kulleruds har jobbet for flere store medier som journalist og tidligere skrevet en rekke bøker om kirkehistoriske emner. Nå er han ute med Dagens 100-årshistorie på Cappelen Damm.

– Det har vært spennende interessant og lærerikt - i høyeste grad, sier Kullerud.

– Hvilket forhold hadde du til Dagen før du begynte?

– Det har vært litt på avstand. Jeg leste ikke avisen hver dag, men med jevne mellomrom. I ulike sammenhenger har jeg møtt journalister fra Dagen. Og jeg visste jo en del om Dagens bakgrunn og tilknytning til det vi kaller vestlandspietismen.

Intet festskrift

Den store forskjellen fra arbeidet med de nevnte bøkene Kullerud har skrevet tidligere, dreier seg nettopp om at Dagen er en avis.

– Det er en organisme som forandrer seg fra dag til dag. Det å skulle finne noe samlende om dette organet, har vært en utfordring. Det har ført til at jeg har måttet lese praktisk talt hver eneste utgave av Dagen, sier han.

– Finner du noe samlende?

– Ja, absolutt. Dagen som avis har en kjerne, et ståsted, som er tydelig, både i det norske samfunnet og i norsk presse og pressehistorie, sier Kullerud.

Først og fremst ser han dette komme til uttrykk gjennom hvordan de forskjellige redaktørene har tatt stilling i kjente episoder i norsk historie. Konkrete eksempler er debattene om abort og kvinnelige prester, som har gått på bred front i samfunnet.

– Boken er ikke noe tradisjonelt festskrift. Mange tidligere medarbeidere er nok skuffet over at de ikke er nevnt. Men jeg har prøvd å plassere Dagen inn i norsk historie som en viktig aktør og en viktig motkulturell stemme, sier han.

Småkårsfolkets avis

Det var en gruppe unge indremisjonsmenn i Bergen som ivret for en kristen avis. De fikk etter hvert med seg den gamle indremisjonshøvdingen og politikeren Andreas Lavik samt en del pengesterke borgere i byen.

– Det ble en allianse mellom det vestlandske indremisjonsmiljøet med emissærer, bønder og lærere på den ene siden og en del rike kjøpmenn på den andre siden.

– Hva fant de sammen om?

– Først og fremst var det troen, men de ville også være en stemme utad i samfunnet og binde sammen de troende, sier Kullrud.

Kjerneleserne var i stor grad det som ble kalt småkårsfolk.

– Dette ordet opptrer hyppig i avisens spalter de første årene, sier han.

Liberalteologisk gave

Kullerud mener lesergruppen som Dagen ble til for, var preget av en stor grad av selvstendighet.

– Vestlandsbonden var en fri mann i motsetning til mange husmenn østpå, både i uttrykk og det kristne engasjementet, sier Kullerud.

Han viser til at de ikke ville slutte seg til Det Lutherske Indremisjonsselskap (nå: Normisjon), som var landsdekkende, men selv etablerte Det Vestlandske Indremisjonsforbund (nå: Indremisjonsforbundet).

– Hvilke saker preget avisen fra begynnelsen?

– Striden med den liberale teologien preget avisen fra første stund, sier Kullrud, som mener dette nærmest ble en gave for Dagen.

– Den andre virkelig store saken som preget avisen fra første dag, var forbudsstriden, påpeker han.

Forbundet mot salg av brennevin i Norge varte fra 1917 til 1927.

Allianse som nøkkelord

Den første redaktøren i Dagen ble Johannes Lavik. Han var utdannet jurist og ble hentet fra stillingen som redaktør i Kristelig Pressekontor, som var blitt etablert i 1914.

– Hvordan vil du beskrive ham?

– Han var en vidsynt mann. Han hadde blikk for de kristne vestlandske verdier og var sånn sett en pietist, men samtidig mer kulturåpen enn mange andre.

Kullerud viser til at Lavik satt i landsstyret for Norges Kristelige Ungdomsforbund (i dag: Norges KFUK-KFUM) da han ble ansatt.

– Den kombinasjonen plasserer deg midtskips i det norske kirkelandskapet. Det er noe av det man kan si om Lavik i motsetning til senere redaktører, sier han.

Et nøkkelord for Lavik var allianse.

– Han så at man måtte være samlende, ellers var en sånn avis ikke liv laga, sier Kullrud.

– Samtidig kunne han være skarp i enkeltsaker. Han hadde avgjort sine meninger. Men han var var også forsiktig med å tone flagg i saker som han visste ville splitte kristenheten, sier Kullerud.

Åpen for kvinneprester

Som eksempel viser Kulleurd til at Johannes Lavik allerede i 1921 på lederplass hevdet at det ikke var noe prinsipielt som tilsa at kvinner ikke kunne være prester. Det var 40 år før Ingrid Bjerkås, under stor strid, som første kvinne ble ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke.

Kullerud mener Lavik utover 1920-tallet inntok et restriktivt standpunkt i saken fordi det kom tydelige signaler fra ledende teologer i Christiania om at kvinnelig prestetjeneste brøt med Guds bud.

– Han var ikke i og for seg imot, men mente det kirkelige votum var så tydelig at ikke noen regjering og ikke noe parti må gå utover det kirken mener, sier han.

Teologisk begrunnet motstand mot kvinnelig prestetjeneste ble derimot en av merkesakene til etterfølgeren Arthur Berg. Senere redaktører har ikke forlatt dette standpunktet.

Advarte mot Hitler

Et historisk høydepunkt i Dagen-historien er ifølge Kullerud at avisen var blant de første i Norge til å advare mot hva Adolf Hitler og hans tilhengere hadde på gang i Tyskland.

– Allerede i 1930 hadde Dagen lederartikler som hamret mot nazismen. Hvis ikke Europa våknet opp, ville det gå helt galt, sier Kullerud.

Forklaringen er at Lavik hadde hyret inn pressesekretær Arne Giverholt i Utenriksdepartementet, med signaturen RAG, til å skrive lederartikler. Han viste stor innsikt i utenrikspolitiske spørsmål også i andre land.

– Jeg mener hans lederartikler er unik norsk pressehistorie, sier Kullerud.

Han mener de er på nivå med artiklene til Dagbladets Ragnar Vold. Han er blitt stående som den norske pressemannen som først advarte mot de gryende totalitære ideologiene i Europa.

– Volds artikler sto også på trykk i Bergens Tidende. Dermed var ingen i Norge bedre orientert om forholdene i Tyskland enn vestlendingene.

Tegn til brudd

Da Johannes Lavik døde i 1952, ble Odd Strand sjefredaktør og Arthur Berg kirkeredaktør. Konflikt om ansvarsfordelingen førte til at Strand gikk av etter kort tid.

– Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom Lavik og Berg?

– Jeg mener det er en forskjell, og jeg stiller spørsmål ved om Berg ikke brøt med Laviks linje, sier Kullerud.

Han mener avisen fikk en mer teologisk konfronterende stil under Berg, og at den i mindre grad reflekterte det allmenne nyhetsbildet.

– Men det kan sies at i Laviks periode var Dagen den eneste avisen abonnentene hadde. I Bergs tid var Dagen mer og mer enn nummer to-avis. Mediebildet endret seg.

– Men kan ikke skiftet også reflektere at samfunnet var blitt mer sekularisert, og at det å stå for en kristen bekjennelse var blitt mer kontroversielt?

– Det er klart at sekulariseringen var kommet mer enn godt i gang. Det kan også ha medført at konfrontasjonene Berg gikk inn i, ble hardere.

Oppsiktsvekkende stabilt

Den røde tråden Dag Kullerud finner i Dagen-historien, er et kristent grunnlag som han mener stort sett har vært det samme, om enn med noe forskjellig betoning.

– Antallet abonnenter har også vært svært stabilt, påpeker forfatteren.

Bortsett fra en sterk vekstperiode på slutten av 1940-tallet, har opplaget ligget på rundt 10.000 i hundre år.

– Hvordan har avisens rykte, troverdighet og virkning i samfunnet utviklet seg?

– Som en motkulturell stemme tror jeg den har vært viktig og tydelig, særlig med Lavik og Berg var det så markante redaktører. Ut på 80- og 90-tallet blir den såpass ensporet og ensidig at den ikke ble tatt så alvorlig, plassert på sidelinjen, sier Kullerud.

Han mener dette gjelder særlig i forhold til Den norske kirke.

Lekmenn og teologer

I arbeidet med boken har han valgt å skrive lite om perioden etter årtusenskiftet, og særlig etter 2010. Da tok Vebjørn Selbekk over som sjefredaktør.

– Jo nærmere du kommer, jo mer forsiktig må du være. Men jeg vil nok si at man ser en forskjell på den teologstyrte avisen og den lekmannsstyrte, sier Kullerud.

I likhet med Arthur Berg var etterfølgerne Finn Jarle Sæle og Odd Sverre Hove teologer av utdannelse. Det er ikke Selbekk.

– En god del av lederartiklene var fagteologi, og jeg tror ikke verken bedehusfolk eller andre kanskje var så veldig interessert i det.

– Ser du noen utvikling i hvilke saker Dagen har vært opptatt av?

– Den dekker jo det kristne organisasjonslivet og kirkelivet. Det er viktig at leserne kan kjenne seg igjen og føle at det er en avis som tar deres liv og ikke minst tro på alvor.