For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Tro avgjør ikke statsråds-valg

For første gang i norsk historie trenger ikke en påtroppende regjeringssjef å tenke på om statsrådskandidatene er medlem av statskirken eller ikke. Ordningen med kirkelig statsråd på Slottet er avviklet.

Publisert Sist oppdatert

Kra­vet om at minst halv­par­ten av re­gje­rin­gens med­lem­mer måtte være med­lem i Den nors­ke kirke for­svant med grunn­lovs­end­rin­gen i mai i fjor.

Med­lems­kra­vet har skapt pro­ble­mer flere gan­ger. Da Kåre Wil­loch dan­net re­gje­ring i 1981, ville han gjer­ne ha med Lars Roar Lang­slet som kir­ke- og un­der­vis­nings­mi­nis­ter. Det ble umu­lig fordi Lang­slet var ka­to­likk. Der­med fikk Norge sin førs­te kul­tur­mi­nis­ter, se­ne­re om­gjort til kul­tur- og vi­ten­skaps­mi­nis­ter.

Kjell Magne Bon­de­vik støt­te på pro­ble­met fra en annen kant fordi flere av kan­di­da­te­ne var med­lem­mer i fri­kir­ker. Jens Stol­ten­berg fikk også ut­ford­rin­ger i for­hold til med­lems­kra­vet da flere stats­råds­em­ner var ut­meldt av folke­kir­ken.

Powered by Labrador CMS