Stiller spørsmål ved effekten av norsk Irak-bidrag
USA har brukt flere hundre milliarder på å trene og væpne irakiske sikkerhetsstyrker det siste tiåret, og det stilles spørsmål ved om fåtall norske militærinstruktører kan utgjøre en forskjell.
– Jeg har vanskelig for å se at problemet først og fremst ligger i den type trening som utenlandske spesialister kan bidra med, sier Helge Lurås, som leder Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA).
– Vi snakker først og fremst om et underliggende politisk problem, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dypt splittet
Irak er et dypt splittet land, der USAs invasjon i 2003 paradoksalt ledet til at Iran-støttede sjiamuslimer kom til makten.
Bagdad-regimets marginalisering og til dels brutale framferd mot landets sunnimuslimske minoritet var en sterkt medvirkende faktor da opprørsgruppen Den islamske staten (IS) så dagens lys og tok kontroll over store landområder.
Irakiske sikkerhetsstyrker flyktet hals over hode da IS rykket fram og etterlot seg store mengder amerikansk militærutstyr som havnet i opprørernes hender.
Først de siste månedene, takket være vestlige flyangrep, er IS drevet på retrett enkelte steder.
Iranskstøttet milits
Sjiamuslimske militsgrupper, i tett samarbeid med regjeringsstyrker og Irans revolusjonsgarde, har ledet an i motoffensiven og har ifølge menneskerettighetsorganisasjoner begått omfattende overgrep mot sivilbefolkningen i områdene de har gjenerobret.
– Militsgruppene opptrer ikke bare side ved side med irakiske sikkerhetsstyrker, men leder ofte an i angrepene, sier Lurås.
– Rent faktisk er det den iranske revolusjonsgarden som har overordnet styring med motoffensiven, og elementer fra den irakiske hæren blir nærmest tatt med for syns skyld. Det vil norske instruktører og stabsoffiserer måtte forholde seg til, konstaterer han.
Alliert
– Det er nok ikke til å komme bort fra at Norge vil bli alliert med grupper som definitivt er udisiplinerte, i kampen mot IS, sier Lurås.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I praksis vil norske soldater i Irak dermed stå skulder ved skulder med soldater fra den iranske revolusjonsgarden, mener han.
– Absolutt, selv om det sikkert vil være et leirgjerde mellom dem, sier han.
– Iran og Vesten er på samme side i kampen mot IS, og Iran er den aktøren i regionen som mest ubetinget fører den kampen, mens mer tradisjonelle allierte som Tyrkia og Saudi-Arabia er mye mer ambivalente, sier Lurås.
Mangler disiplin
De irakiske sikkerhetsstyrkene er lite effektive og mangler disiplin, og norske og vestlige soldater står derfor overfor en svært vanskelig oppgave.
– Jeg tror det er veldig lite vestlige soldater kan bidra med når det gjelder dette, sier Lurås.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har sterkt understreket at de norske soldatene ikke skal drive såkalt mentorering i felt, slik de har gjort i Afghanistan.
– Dette vil svekke effekten veldig, tror Lurås.
– Erfaringen fra Afghanistan er at instruktørene må være med ut i felt og rettlede soldatene fortløpende for å gjøre dem bedre, sier han. (©NTB)
Artikkelen fortsetter under annonsen.