Skeptisk til ny teologi om døde

– Kan vi risikere at folk begynner å tenke ikke-kristne tanker fordi vi ikke har en bedre teologi om livet etter døden?

Sokneprest Yngve J. Sagedal etterlyser en klarere teologi om de dødes tilstand. Torleif Austad, professor ved MF, mener ingen teologi er tilfredsstillende på dette punktet.

I en undersøkelse blant 20 prester i Tunsberg om det å møte mennesker med nyåndelige erfaringer, kommer det fram at flere etterlyser en klarere teologi om de dødes tilstand.

Ønsketenkning

– Vi må kunne våge å jobbe med dette, sa Sagedal til Dagen i går.

Austad skulle på sin side ønske at det var et bibelsk grunnlag for å si noe mer om de dødes tilstand enn det lutherske prester vanligvis gjør.

– Det hører i alle fall med til «en klarere teologi» å rydde av veien beskrivelser av de dødes tilstand som er basert på ønsketenkning eller fantasi, sier han.

– Har lutheranerne en tilfredsstillende teologi om livet etter døden?

- Det er en utbredt oppfatning i den lutherske kirke at de døde er i dødsriket inntil Kristus kommer igjen og den store oppstandelsen finner sted. Oppholdet i dødsriket betegnes vanligvis som en søvn, uten at vi kan kvalifisere denne søvnen nærmere. Et hovedpunkt i den lutherske kirke er at den enkeltes forhold til Kristus avgjøres i dette livet, altså før døden. Det er derfor vanskelig for meg å hevde at det er muligheter for omvendelse etter døden - dvs. i dødsriket. Men hva Gud likevel kan gjøre, er utenfor vår horisont. Den lutherske tro gir ikke rom for den romersk-katolske læren om skjærsilden. Det er jeg glad for.

Austad sier at det ligger et slør over det som skal skje etter døden, og at de nytestamentlige forfatterne ikke har trukket dette sløret til side.

– Både de og vi forstår dette stykkevis og må vente til Kristus kommer igjen for å få fullt innblikk i hva som skjer når mennesker dør, og i hvordan Gud en gang skal vekke oss alle opp fra de døde.

Austad synes ikke det er vanskelig å forestille seg at de som er døde i troen på Jesus Kristus tilhører det kristne fellesskapet, og befinner seg der Jesus er.

– Men hvor aktive de er i bønnetjenesten for kirke og menighet, vet jeg lite om. Her etterlyser jeg et klart bibelsk belegg.

LES OGSÅ: – Typisk menneskelig å gjøre seg tanker om livet etter døden

«En bedre teologi»

– Kan vi risikere at folk begynner å tenke ikke-kristne tanker fordi vi ikke har en bedre teologi om livet etter døden?

– På ethvert hovedpunkt i kristendommen kan vi ønske oss «en bedre teologi». Dit kommer vi bare ved fornyet studium av den bibelske åpenbaringshistorie. Det kan være aktuelt å plukke ned nyreligiøse og ikke-kristne tanker som er uten forankring i de bibelske tekster.

– Går det på bekostning av livets to utganger hvis vi tenker at alle, uavhengig av tro, er sammen med Jesus etter døden?

- Det kan gjøre det hvis man underslår at dommen har to utganger. Spørsmålet er når dommen finner sted. Slik jeg leser Det nye testamente, finner den dobbelte utgang sted når Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde, avslutter Austad.