– Vi trenger en teologi for døden

Prester etterlyser en klarere teologi om de dødes tilstand. Det går fram av en undersøkelse blant 20 prester i Tunsberg bispedømme.

Sokneprest Yngve J. Sagedal i Tønsberg støtter prestene, og mener det er et forsømt teologisk tema.

– Vi må kunne våge å jobbe med dette, mener han.

Kirken - et alternativ

I sin masteroppgave om prester i møte med mennesker og nyåndelige erfaringer, slår Sagedal fast at kirken selv har blitt et alternativ i et flerreligiøst Norge, og han mener at den må snakke med en tydeligere stemme i «det åndelige mylderet».

Oppgaven får fram at det vekker uro hos prester når de møter spørsmålet om kirken kan be for de døde. Ingen prester forteller at de praktiserer dette, men flere etterlyser en klarere teologi om de dødes tilstand, slik noen har møtt det blant katolske og ortodokse kollegaer.

I masteroppgaven ( som du kan lese her) er det særlig to ting som overrasker ham: Det ene er at halvparten av prestene var blitt tilkalt av folk som opplevde uro i hus. Det andre er at mange av dem opplever at den lutherske lære ikke er tilstrekkelig, og må oppsøke andre kilder for å finne svar på spørsmål som de nyåndelige reiser.

Les også: – Typisk menneskelig å gjøre seg tanker om livet etter døden - Idar Kjølsvik har skrevet doktorgrad om temaet

Trosbekjennelsen

– For å finne svar på hva som skjer med oss etter døden, må de søke i den felleskristne tradisjonen, sier Sagedal, vel vitende om at det er et krevende tema.

– Luthersk teologi ble til i en slags opposisjon til dyrkingen av de døde som tok gale veier, og Luther forkynte vel en slags mellomtilstand, mener han.

Joar Haga, førsteamanuensis i kirkehistorie ved NLA Høgskolen i Bergen, sier at klassisk lutherdom forholder seg til trosbekjennelsen der de dødes tilstand ikke er tydelig definert.

– Ole Hallesby tenkte i tråd med den platonske tradisjon, at sjelen er udødelig. Han så for seg at der fins et kartotek der Gud oppbevarer de sjelene som skal oppstå på den ytterste dag. Læren om at det fins noe i oss som er av en sånn kvalitet at det ikke forvitrer, har lenge vært en del av den kristne tradisjon, forteller han.

– Ser du behov for en klarere teologi om de dødes tilstand?

– Personlig er jeg opptatt av at vi trenger en teologi som ikke bare er for livet, men også for døden. Jeg er likevel skeptisk til at det flertydelige materialet fra kirkelig tradisjon skal sammenfattes i én lære.

Ber for menigheten

Idar Kjølsvik ved høgskolen i Nord-Trøndelag har doktorgrad på livet etter døden. Han tror at de døde fortsatt er en del av det kristne fellesskapet og at de befinner seg der Jesus er.

– I likhet med de levende ber de for menigheten og kirken, og de priser Gud, sier han til forskning.no.

Haga synes tanken er attraktiv, men understreker at de døde, ut fra luthersk teologi, er forbilder mer enn forbedere. Han er spørrende til hva det skal tjene til om vi får en tydelig definert teologi om det hinsidige.

I relasjon til Gud

Sagedal er på sin side grunnleggende enig med Kjølsvik.

– Om vi lever eller dør, så er vi i en relasjon til Gud som ga oss livet og befinner oss i et troens fellesskap. Gud gir livet til de som lever og til de som er borte fra kroppen. Avgrensningen går mot en type sjelevandringslære og læren om sjelens udødelighet som en egenskap ved mennesket. Egenskapen ved Gud er at han gir liv og at han holder livet. Det åpner opp for en fortrøstning og tro på en relasjon etter den fysiske død, mener Sagedal.

Erfaring

Han understreker at erfaring må møtes med erfaring, og at vi bommer på målet dersom vi tenker at folk er nyåndelige fordi de har opplevd overnaturlige ting.

I masteroppgaven rapporterer prestene spesielt om to typer erfaringer: «Møte med avdøde», og «uro i hus».

Han opplever at prestene tar folk på alvor, men at de kan oppleve presterollen som en belastning fordi den assosieres med «kirkemakt» og «rett lære».

– Prester er ulike, men i arbeidet med denne oppgaven opplever jeg at de har noe felles. De kan ikke unngå å komme i overfladisk berøring med mennesker som har nyåndelige erfaringer, men de kan komme til å styre unna kontakt med selve erfaringen, konstaterer han.

Les også: – Typisk menneskelig å gjøre seg tanker om livet etter døden - Idar Kjølsvik har skrevet doktorgrad om temaet