Skammer seg over egne aborter

I sommer har det pågått en debattveksling i Morgenbladet der Marianne Mjaaland og sosiologiprofessor Willy Pedersen på nytt har satt abortproblematikken på sakskartet. At saken engasjerer viser det ernorme frammøtet til frokostmøtet på Universitetet i Oslo i går. Nærmere 300 studenter og interesserte hadde møtt fram.

Marianne Mjaaland var selv en av de fremste forkjemperne for abortloven på 1970-tallet. Hun har skrevet boka «13. uke» der hun skildrer et abortinngrep i all sin gru. Selv har hun to aborter bak seg, i tillegg har hun født fem barn.

- Jeg skammet meg over en abort jeg selv hadde valgt, og sørget over å ha skuslet bort liv. Etter hvert oppdaget jeg at det finnes flere kvinner som har det som meg, sa Mjaaland til et intenst lyttende publikum.



- Ubehaget forsvant ikke

Hun fortalte at hun ville bli kvitt ubehaget ved aborten.

- Men den forsvant ikke, den bare kapslet seg inn, og det ble vanskeligere enn jeg hadde tenkt meg på forhånd, sa Mjaaland.

Hun understreket sitt humanistiske ståsted og humanismens sterke syn på menneskeverdet.

- Likevel tar vi livet av 14-15.000 foster hvert år. Har et foster liv? Selvfølgelig har et foster liv! svarte hun seg selv. - Likevel tar vi livet av dem.



Et dilemma

Mjaaland sa vi befinner oss i dilemmaet mellom livet til fosteret og nødretten til kvinnene. Hun hevdet at uønsket graviditet passer ikke inn med kvinners behov for å ha kontroll over sitt eget liv eller samfunnets behov for kontroll over menneskene.

- Barn som bare kommer dumpende, tar seg ikke ut. Slike kvinner passer ikke inn i det moderne samfunn som skal ha kontroll, sa Mjaaland.

Hun avsluttet med følgende sats:

- Det er aborten som er den onde konsekvensen, ikke barnet.



Bredere motstand

Sosiologiprofessor Willy Pedersen minnet om innføringen av abortloven på 1970-tallet der motstanden hovedsaklig kom fra kristne grupperinger.

- Men mens det tidligere stort sett bare var kristne som var imot den nye abortloven, femner motstanden stadig bredere idag, sa Pedersen.

Han ønsket en nedgang i aborttallet og tok til orde for bedre økonomiske ordninger for gravide. Samtidig hevdet han at visjonen om et abortfritt samfunn er en farlig visjon som kan lede oss galt avsted.

I debatten deltok også professor Per Nortvedt, Seksjon for medisinsk etikk, og professor Britt-Ingjerd Nesheim ved Kvinnesenteret, Ullevål universitetssykehus.