Mannen og tiden

Det lå ikke akkurat i kortene at den tidligere statssekretæren Yngve Slettholm skulle bli samtidsmusikkomponist. Da han studerte fløyte som hovedinstrument på Norges musikkhøgskole, likte han ikke musikk fra det 20. århundret.

- Dette var på 70-tallet, så det 21. århundret fantes ikke. Men det ble helt klaff da jeg som ung student fikk hospitere hos Finn Mortensen, professor i komposisjon. Jeg ble slått i bakken over musikken han presenterte og måten han gjorde det på. At noe som virket så uforståelig kunne være så flott, var helt nytt for meg. Og jeg oppdaget at det ikke var musikkens skyld at jeg ikke hadde likt samtidsmusikk, men min tilnærming til den og begrensinger som lå hos meg. Dette ble starten på et livslangt kjærlighetsforhold til samtidsmusikken, forteller Slettholm.

Nylig kom orkesterplata «Possible Selections» ut med flere av komponistens verker, og til våren gis det ut en cd med hans kammermusikalske verk.



Som oliven

- Kan du forstå at folk synes det er vanskelig å høre på samtidsmusikk?

- Det er en del fordommer ute og går om samtidsmusikk, men jeg er ikke enig med de som sier at man bare skal lytte nok så skjønner man at det er fint og flott. Det kreves vilje og anstrengelse, opplæring og tilvenning for å få noe ut av denne musikken, sier komponisten før han kommer med en sammenligning.

- Det er som med oliven, begynner han. - Jeg har aldri likt oliven, men jeg har veldig lyst til å like det. Jeg har prøvd å få det til, men det går ikke. Så jeg har måttet gi opp. Derfor har jeg respekt for dem som har prøvd å like samtidsmusikk, men ikke får det til. De som har lest og lyttet om igjen og om igjen, men kommet fram til at det ikke er noe for dem. Dem har jeg faktisk respekt for.

I juli begynte han som administrerende direktør i rettighetsorganisasjonen Kopinor, og er nå i full gang med omlegging av organisasjonen. Men han har ikke tenkt å legge komponering på hylla for godt, bare det første året fordi han vil konsentrere seg om den nye jobben sin.

- Etter fire år som statssekretær sto valget mellom å gå tilbake til Musikkhøgskolen og bli der til jeg pensjoneres, eller gjøre noe helt nytt nå. Jeg valgte det siste, selv om opphavsrett ikke er helt nytt for meg. Jeg har tidligere sittet i styret til TONO, og var engasjert i åndsverksloven da jeg var statssekretær, så jeg er ikke en novise akkurat.



Musikk og tid

I de siste årene har Yngve Slettholm vært opptatt av forholdet mellom musikk og tid.

- Musikk dreier seg om tid. All musikalsk formlære og komposisjon er sprunget ut av tidsdimensjonen. Den tradisjonelle dramatiske utviklingen går på å fortelle en historie fra A til B, men jeg har blitt stadig mer opptatt av å formidle en tilstand der og da, som

ikke nødvendigvis skal videre. Det er interessant å utforske klang over et lengre tidsrom enn en 3-4 minutters poplåt, forteller komponisten.

- Det kreves mye av lytteren?

- Det er nødvendig å være forberedt når man skal lytte til verk med et langt tidsperspektiv, særlig når de ikke følger en tradisjonell dramaturgisk spenningskurve. Jeg har et ønske om å skildre en tilstand i en tid. Det er nesten som å studere et maleri. Du kan gå frem for å se på detaljene og tilbake for å få med deg helheten. Og så beveger du deg kanskje til venstre eller høyre for å få et annet perspektiv på maleriet. Selv om musikk utspilles i tid, kan man også forsøke å oppleve den på en slik romlig måte.



I spennet

Komponisten lever i det musikalske spennet mellom samtidsmusikk og frelsesarmè-musikk, siden han spiller i Templet hornorkester. Tidligere dirigerte han orkesteret, men er nå vanlig musikant igjen.

- Det er to veldig ulike musikkuttrykk?

- Ja, men jeg trives med de to forskjellige tingene. Musikk i en gudstjeneste har en sentral funksjon, og jeg er glad i Frelsesarmeens musikalske tradisjon, som er helt forskjellig fra tradisjonen til Ny Musikk. Det er to forskjellige arenaer, og for meg er det en berikelse å ha mange ulike arenaer å forholde seg til, det gjør meg til et helt menneske. Jeg blir ikke tilfreds av bare å være i Frelsesarmeen, og heller ikke bare ved å engasjere meg i profesjonell samtidsmusikk. Det er simpelthen to helt forskjellige aktiviteter.

- Finnes det en åndelighet i musikken din?

- Åndelighet er et veldig vanskelig ord, begynner Slettholm. - For meg handler musikk om ånd og åndelighet. Jeg har kanskje et uvanlig musikksyn, men jeg tror ikke at musikk kan forkynne i seg selv. Musikk kan være en del av en lovprisning, men det er noe helt annet. Musikk blir forkynnende i Frelsesarmeen ved hjelp av tekst - eller ved å assosieres med noe tekstlig. Musikk i seg selv er verdinøytral, den har intet budskap. Musikk er verken religion eller vitenskap. Musikk er musikk. Men musikk kan brukes til mye forskjellig, for eksempel i en gudstjeneste, som propaganda eller som forskningsobjekt. Men det ligger ikke noe åndelig budskap i to noter, fem eller ti.

- Inspireres du av Bibelen til å lage musikk?

- Bibelen har vært inspirasjon til alle tider - også for meg som kristen og som kristen komponist. I musikken min ønsker jeg selvsagt å tilføre noe personlig - og da spiller hele min personlighet inn. Men som lytter finner jeg det vanskelig å merke en komponists livssyn gjennom musikken, selv om den er laget etter en bibeltekst. Jeg kan bli grepet til tårer av musikk, og føle Guds nærvær i musikken helt uavhengig av om komponisten er troende eller ikke. Musikken i seg selv er nøytral. Men Gud kan allikevel bruke den, mener komponist og frelsessoldat Yngve

Slettholm.