Fidel Castro fyller 85 år

Fødselsdagen lørdag er en god illustrasjon på hvor gammel den eldre garde på Cuba er i ferd med å bli: Mange av kommunistpartiets ledere er veteraner fra revolusjonen for over 50 år siden, og de fleste av dem er i dag over 70 år.
For fem år siden overlot Fidel Castro roret til sin bror Raúl Castro, som er fem år yngre enn Fidel og fylte 80 år i juni.
Visepresident José Ramón Machado er også 80 år, mens Ramiro Valdés, en av Raúls nærmeste rådgivere, er 79 år.
I dag er Fidel Castro kommet seg nokså godt fra magelidelsen som satte ham ut av spill i 2006. Han er fortsatt aktiv i politikken, men har gitt fra seg mesteparten av sine politiske verv.

Væpnet kamp

Fidel Castros familie stammer opprinnelig fra det nordvestlige Spania, men selv ble han født på Cuba, nærmere bestemt i Birán den 13. august 1926. Hans fulle navn er Fidel Alejandro Castro Ruz.
I 1950 tok Fidel Castro juridisk embetseksamen. På det tidspunktet hadde han imidlertid allerede startet sitt politiske engasjement i væpnede grupper på universitetet i Havana.
I 1953 mislyktes de i sitt forsøk på å velte landets president Fulgencio Batista, som med amerikansk støtte holdt Cubas befolkning i et jerngrep.
Etter dette ble Castro kastet i fengsel, men to år senere ble han benådet, og han reiste da til Mexico. Der grunnla han en ny opprørsbevegelse sammen med blant andre sin bror Raúl og den argentinske legen Ernesto «Che» Guevara.
Den cubanske revolusjon ble utkjempet som en geriljakrig, og 1. januar 1959 ble Fulgencio Batista tvunget til å flykte. Etter en uke rykket Fidel Castros styrker inn i Havana, og grunnlaget var lagt for en ny epoke i Cubas historie.

Alliert med Sovjet

I løpet av de følgende årene overtok Fidel Castro posisjonene som statsminister og generalsekretær i kommunistpartiet. Han gjorde samtidig Sovjetunionen til Cubas nærmeste allierte og utropte Cuba til en sosialistisk stat hvor kun kommunistpartiet var tillatt.
Dermed sviktet han grovt de løftene han tidligere hadde gitt befolkningen om frie valg i landet, og undertrykkelse av politiske motstandere har vært en vedvarende skamplett på Cubas internasjonale omdømme.
Fidel Castro regime kom raskt på kollisjonskurs med USA, og i 1961 gjorde amerikanerne et forsøk på å invadere Cuba. Det ble en total fiasko.
Året etter eskalerte situasjonen ytterligere med den såkalte Cuba-krisen.
I flere dager holdt verden pusten av frykt for atomkrig. Først da Sovjetunionen trakk sine raketter tilbake og USA lovte at det ikke ville komme flere invasjonsforsøk, kunne frykten avblåses.

Embargo

Til gjengjeld iverksatte USA etter Cuba-krisen en handelsboikott mot Cuba. Først de siste årene er denne blitt lempet noe på.
Embargoen har skapt alvorlige økonomiske problemer for Cuba, og situasjonen forverret seg dramatisk i begynnelsen av 1990-årene da Sovjets sammenbrudd rev teppet vekk under den cubanske økonomien. Levestandarden falt dramatisk, og det samme gjorde folkets oppslutning om Fidel Castro.
Det var imidlertid sviktende helse som til slutt tvang revolusjonslederen til å tre inn i pensjonistenes rekker.

Ønsker fornyelse

Da kommunistpartiet holdt sitt landsmøte i april, innrømmet partiledelsen at den hadde gjort for lite for å få friskt blod inn i det politiske systemet.
For å demme opp for utviklingen mot gerontokrati varslet president Raúl Castro at det kunne bli aktuelt med en øvre grense for hvor lenge landets ledere, inkludert presidenten, kunne bli sittende i sine verv.
Ifølge presidenten finnes det et helt forråd av velskolerte personer med «tilstrekkelig erfaring og modenhet» til å erstatte dagens ledere.
- Det er pinlig at vi etter et halvt århundre fortsatt ikke har klart å løse dette problemet, sa Raúl Castro.