Advokater hardt ut mot lokale tiggeforbud
To av tre spurte i en studie støtter regjeringens forslag om å gi norske kommuner makt til å forby tigging. Men Advokatforeningen og Frelsesarmeen mener forbud er en dårlig idé.
- Vi tror ikke et forbud er noen løsning, sier regionleder Frode Woldsund i Frelsesarmeen i Oslo til NTB.
- Å skulle gjøre en sosial realitet usynlig har vi ikke særlig forståelse for, fremholder advokat Frode Sulland, som er leder for forsvarergruppen i Advokatforeningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men i en spørreundersøkelse Respons har utført for Aftenposten , sier to av tre at de er positive til innføring av forbud mot tigging i sin kommune. Målingen er tatt opp etter at regjeringen la fram sitt forslag om å la hver enkelt kommune gjøre det ulovlig å tigge.
Høringsfristen gikk ut lørdag, og justisminister Anders Anundsen (Frp) sier han jobber for at kommunene skal kunne forby tigging allerede i sommer.
- Vil ta andre former
Senterpartiet kan sammen med Høyre og Fremskrittspartiet sikre flertall for lovforslaget. Regjeringens samarbeidspartier, Venstre og KrF, vender nemlig tommelen ned for tiggeforbud og får støtte fra flere hold.
- Man vil ikke løse noen av de problemene man opplever, ved å innføre tiggeforbud, sier Woldsund fra Frelsesarmeen.
- Da vil de menneskene det gjelder, finne helt andre måter å tilegne seg penger på, for eksempel gjennom bevegelig og pågående salg av roser eller hatter. Det viser blant annet erfaringer fra København, sier han.
Ifølge Woldsund holder antallet tiggere i Oslo seg nokså stabilt.
- Det er markedet som styrer dette, og det kommer ikke flere enn det er plass til, sier han.
- Ingen sammenheng
Sulland i Advokatforeningen mener det ikke finnes empirisk belegg for påstanden om at forbud vil føre til at færre tiggere kommer til Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Vi ser heller ikke at det er noen sammenheng mellom tigging og kriminalitet, sier han til NTB.
Sulland minner om at forbudet mot tigging ble opphevet i 2005, og at det fortsatt er prinsipielle grunner til at man ikke bør kriminalisere folk i en vanskelig livssituasjon.
Ifølge en høringsuttalelse har foreningen «vanskelig for å se at en forespørsel om økonomisk hjelp fra et menneske til et annet skal være en så uønsket og samfunnsskadelig atferd at det må belegges med straff eller annen regulering».
Norske kommuner fikk i fjor mulighet til å begrense tigging til bestemte steder og tider ved å innføre meldeplikt. Men regjeringen mener dagens regelverk ikke er godt nok til å forebygge kriminalitet, sørge for ro og orden og sikre innbyggernes behov for trygghet i hverdagen.
Humanitær hjelp
De siste årene har et ukjent, men betydelig antall tiggere, stort sett romer fra Bulgaria og Romania, kommet til norske byer og tettsteder. I Norge bor og lever mange av dem under svært kummerlige forhold utendørs eller i biler.
I fjor delte derfor regjeringen ut 10 millioner kroner i humanitær støtte til tiggerne, penger som ble brukt til å hjelpe dem med mat og helsestell.
Men slik støtte er omstridt og blir møtt med argumenter om at dette bare vil føre til en ytterligere tilstrømning av tiggere til Norge.
Norske myndigheter har i en årrekke også forsøkt å bedre forholdene for fattige romer i Øst- og Sentral-Europa gjennom de såkalte EØS-midlene, som skal gå til økonomisk og sosial utjevning i Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
NTB
