Advarer mot forførende kosesang

Salmedikter og prest Eyvind Skeie hører en sang som klangmessig passer godt inn i det man forbinder med populære julesanger med «god melodiføring, godt arrangement og fin fremføring».

Men han håper at en sang med en slik tekst aldri blir en del av den norske julefeiringen, verken på kristent eller humanistisk grunnlag.

– Vi kan ikke tenne lys uten å rekke en hånd mot dem som lever i mørket, sier den erfarne forfatteren og salmedikteren.

Les også: Artistene Charlotte Qvale og Marte Wulff ber kristne være rause

«Uten innhold»

For når han lytter til teksten, skurrer det kraftig for Skeie.

– Den kristne julefortellingen skrives ut av teksten, noe som forsterkes av at dette elementet gjentas i hvert refreng, som avsluttes med at vi feirer jul likevel. Teksten oppfordrer oss altså til å feire en jul som kun er basert på stemning og som er helt uten innhold.

Nød

Skeie sier at han forbeholder seg retten til å si at sangen innbyr til en julefeiring uten innhold, kun med stemning.

Den erfarne presten blir også provosert over hvordan verden omtales i teksten.

Han viser til at «Mørket som passer på seg sjøl» og «Verden har sin egen ro, frykter ingen ting» og at «Andre finner aldri frem».

– Virkeligheten er jo at mørket truer vår verden og dens trygghet, og at mange av dem som «aldri finner frem» er mennesker som lever i stor nød og usikkerhet, og som nettopp julen skulle hjelpe oss til å se og dra omsorg for, sier Skeie.

Les Dagens lederartikkel: Like fin fest uten bursdagsbarnet?

– Tilslørende

Han frykter at konsekvensen ikke bare blir at det kristne motivet tatt ut av julen.

– Også den etiske, fellesmenneskelige forpliktelsen som vi alle har blir tatt ut, enten vi tror eller ikke. Dette reduserer denne sangen til å bli en kosesang i privatsfæren og i virkeligheten en fatal tilsløring av virkeligheten i form av romantisering, idyllisering og virkelighetsflukt.

Han tror ikke at opphavspersonene har tenkt i de baner da de laget sangen.

– Men for min del finner jeg denne romantiserende livsholdningen og dette etiske grunnlaget som ganske forførende, nettopp fordi den musikalske og estetiske innpakningen er så tiltalende.

Sangen roses av artisten Hanne Krogh, men hun er ikke sikker på om hun ville ha sunget den selv