Bildet av Tor Grønvik og Hurdal Verk folkehøgskole, der han jobbet som lærer og rektor. Foto: Ole Martin Brennsæter / Privat

Minneord Tor Grønvik 1952–2022

Tor Grønviks bortgang på nyttårsdagen er et stort tap for folkehøgskolen i Norge.

Vi har mistet en av våre viktigste kilder til kunnskap om arven etter Grundtvig og verdiene som lå til grunn for opprettelsen av folkehøgskolene i Norden.

Den kristne folkehøgskolen i Norge er en viktig del av denne tradisjonen.

Tor hadde en brennende kjærlighet til folkehøgskolene og et levende engasjement for at skolenes verdigrunnlag skulle aktualiseres inn i en ny tid. Og han var opptatt av å ivareta sine medarbeidere.

Vi er mange som kjenner på dyp takknemlighet over å ha fått tilgang både til hans kunnskap og engasjement i de store spørsmålene og hans omsorg i de nære arbeidsforholdene.

Tor Grønvik fikk hele sitt arbeidsliv i den kristne folkehøgskolen, etter at han ble ansatt ved Hurdal Verk folkehøgskole i 1977. Her var han lærer, inspektør og rektor før han i 1996 ble daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) og Informasjonskontoret for Kristen Folkehøgskole (IKF).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I løpet av de 22 årene Tor ledet arbeidet i NKF og IKF, etablerte den kristne folkehøgskolen seg med et årlig elevtall på cirka 3.500, nær 45 prosent av det samlede elevtallet i norsk folkehøgskole. Tor var opptatt av at skolenes eiere skulle ta aktivt ansvar for utvikling av skolene.

Og han var opptatt av at dette ansvaret måtte eierne dele med de ansatte og med ledelsen på den enkelte skole.

Tor arbeidet grundig for å styrke forholdene for folkehøgskolene og deres ansatte. Han var sentral i det å synliggjøre skoleslagets verdi i samfunnet.

I samarbeid med kollegaer i både kristen og frilynt folkehøgskole utviklet og profesjonaliserte han organisasjonskontorene og styrket samtidig samarbeidet mellom skolene. For dette nøt han respekt, også blant dem som ikke alltid delte hans syn.

Tor Grønviks kapasitet og glede over arbeidet smittet over på oss som fikk den glede å samarbeide med ham. Hans brønn av kunnskap, hans gudbenådede evne til å huske replikker og utsagn fra de forskjelligste mennesker og situasjoner, hans alltid grundige forberedelser til styremøter, konferanser og andre fora i den kristne folkehøgskolen, alt dette gjorde at vi andre rettet ryggen til de ulike samlingene og gledet oss til dem.

Fordi vi visste at de kom til å gjøre oss klokere og rikere. Tor var en danningsagent av sjeldent merke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tor Grønvik hadde stor interesse for felt som setter livet i perspektiv. For Tor gjaldt det historie, kunst og kultur. Det gjaldt bordfellesskapet og den gode samtalen. Det gjaldt det å ferdes i naturen, forvalte den og høste av den.

Mange har nytt godt av hans kjøkkenhage, hans frukt og bær og honning på Nordlund i Hurdal, der han sammen med sin Lise og deres felles familie hadde sitt fristed.

Tor vek heldigvis ikke fra å dele sin kunnskap, enten det var finurligheter i Romas historie eller betingelser for at biene skal produsere god honning. Og vi er flere som har reflektert over livets store spørsmål under stjernehimmelen i Hurdal under en pause fra Tors selvlaftede, vedfyrte badstue. Slike stunder glemmer vi sent.

Tor Grønvik hadde et ansikt fullt av liv. Slik blir det kanskje for en som er vendt mot hele livet og ønsker å snakke sant om det, som elsker Telemarkskjøring og birøkt og et godt ordskifte. Tor var den som gikk sist og la seg om kvelden, enten det var tillitsvalgtkonferanser eller fagkurs for vaktmestere i folkehøgskolen. Nå, synes vi, har han gått til den endelige hvilen altfor tidlig.

Våre tanker går til dem som nå skulle få lang glede av Tor på hjemmebane, først og fremst hans kjæreste Lise, men også de fire barna, svigerbarna og barnebarna. Fred over Tor Grønviks minne.