Underordning: Tvilsom begrunnelse

Flere innlegg i Dagen den siste tiden hevder at Jesus ikke kan være permanent og evig underordnet Faderen fordi en slik oppfatning strider mot treenighetslæren. Det jeg særlig reagerer på i denne forbindelse, er den begrunnelsen som gis.

Er vi ikke på farlige veier dersom en tvilsom dogmedannelse i det fjerde århundre etter Kristus skal få lov til å styre og overprøve en naturlig lesning av Skriften? Om man går fram på denne måten, hvor er det da blitt av det edle mottoet «Sola Scriptura»? Burde ikke Skriftens eget vitnesbyrd være det avgjørende? For meg er det komplett umulig å skjønne at noen kan betvile Jesu evige underordning når vi finner ting som dette i Skriften:

Når Peter taler i Apg 3, har Jesus stått opp fra de døde, reist opp til himmelen og satt seg ved Guds høyre hånd. Han har gått inn til sin herlighet og har påbegynt sin evige tilværelsesform. Det som er interessant å se, er hvordan Peter beskriver denne Jesus.