Takk til heltene fra Afghanistan

La oss hedre våre kvinner og menn som har bidratt og tatt ansvar til at vi alle kan føle oss litt tryggere. 

Når vi nå i år avslutter Norges utenlandsoppdrag i Afghanistan etter 20 år er det grunn til å spørre om Norges rolle, hvor vi har hatt styrker siden 2001/2002, har bidratt til demping av spredning av terroren i verden!

Mange, både militære og sivile har dessverre vært et offer i krigen og vi har mistet 10 av våre og et utall har fått alt fra fysiske til psykiske skader som de må slite med gjennom hele livet. Var det verdt det?

Afghanistan har en lang og brutal historie langt tilbake i tid. I nyere tid, etter at Sovjet Unionen trakk seg ut i 1989, etablerte terrornettverket Al Qaida sine operasjonsbaser der. Dette med velsignelse fra det daværende Taliban-regimet i landet.

I begynnelsen av oktober 2001 innledet USA den militære Operasjon Enduring Freedom som en hevnaksjon, med bakgrunn fra terrorangrepene mot USA 11. september 2001.

9/11 står vel stemplet i oss alle som det aller verste terrorangrepet mot vesten i nyere tid med over 3.000 omkomne og en rad med mentale senskader i ettertid.

I tillegg hadde Al Qaida, vel koordinert fra baser i Afghanistan, utført en rekke terrorhandlinger rundt omkring i verden og skapt en trussel blant oss alle at en terroraksjon kunne dukke opp hvor som helst, også i Norge.

Det var faktisk nødvendig å stoppe terrororganisasjonen som hadde utviklet seg til å bli større og farligere og med støtte fra Taliban kunne de skape en stor trussel mot verdensfreden.

Amerikanerne tok initiativet til at FNs sikkerhetsråd vedtok å tillate en styrke der i 2001. Styrken kom på plass raskt og med støtte fra NATO, kunne man starte operasjonen med å ødelegge terrornettverkene.

Dette ble, etter manges mening, starten på den globale krigen mot terror og USA benyttet seg av alliansen NATO for å få bidrag til denne krigen.

Jeg mener at NATO tok på seg en rolle som var meget viktig for å bidra i kampen mot terror. Det kan enkelt sees ved at disse terrornettvektene med tilholdssted i Afghanistan har blitt betydelig svekket i de 20 årene NATO har bidratt der.

Norges bidrag har vært allsidig i ulike områder, fra skarpe oppdrag til oppbygging av demokratiet i landet.

Totalt har Norge deltatt med rundt 9.000 der siden begynnelsen i 2001/2002. I den tidlige fasen hadde vi oppdrag med blant annet transportkontroll og senere en sykehusenhet.

I 2003 økte Norge sitt bidrag med blant annet 200 soldater fra Telemarksbataljonen som har vært en kapasitet i hele tiden frem til de nå kommer hjem til høsten og slutten på det norske bidraget til NATO er ferdig levert.

Norge har i tillegg utviklet et sivilmilitært samarbeid og har vært sentrale i samfunnsoppbyggingen i landet.

Store økonomiske bidrag ble gitt fra Norge for å gjenoppbygge landet med fokus på sikkerhet, utvikle infrastruktur, undervisning, likestilling samt å bygge opp militæret og politiet slik at landet kan bli en god partner i den globale verden vi lever i.

Norge har bevist til NATO at vi atter en gang er en solid partner for å bistå i verdensfreden og at våre bidrag kan gi oss økt sikkerhet her hjemme om det er nødvendig.

Å snu et ikke-demokratisk land med ulike grupper og ulike tradisjoner er ikke gjort i en håndvending. Det kan ta tiår og generasjoner før vi hadde lykkes.

Men et sterkt demokratisk fottrykk er satt og vil nok bite seg fast i den nye generasjonen som vokser opp for å delta i verdensbilde.

Mange analyser er og vil bli gjort etter avslutning og spørsmålet er alltid; Var det verdt det? Mitt svar er et klart ja, selv om kostnadene for Norges bidrag har rundet godt over 20 milliarder så kan prisen på vår sikkerhet ikke regnes i penger.

Alle de stolte soldatene og bidragsgivere som har vært der har gjort en meget god jobb med å begrense spredning av terror til resten av verden. Terrornettverkene er betydelig redusert og selv noen i Taliban atmosfæren har begynt å tale demokratiets språk.

La oss hedre våre kvinner og menn som har bidratt og tatt ansvar til at vi alle kan føle oss litt tryggere.

Nå skal vi hedre de som ofret sitt liv og de mange som drar med seg skader på kropp og sjel, anerkjenne og sørge for at alle kommer helt hjem med oppfølging og støtte til de som trenger det.

Slik vi alltid har hedret våre helter som har kjemper for alt hva vi har og alt vi er.