Stå imot tanker fra den onde – ta imot tanker fra Gud

Denne gangen var det først helt blankt hos meg da tiden nærmet seg for at det igjen var min tur å skrive andakt. Vanligvis har jeg tenkt på noe, hørt noe eller det har skjedd noe som plutselig ga meg en inspirasjon.

Forrige andakt formelig falt ned i hodet på meg mens jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb. Jeg måtte bare ta fram skriveverktøyet, og før jeg var framme var andakten klar i grove trekk.

En bønn til Kristus

Men denne gangen var det tomt. Så på søndag sendte jeg en bønn opp til Kristus: Er det noe Du vil at jeg skal formidle? Neste dag, ved starten av ny arbeidsuke, begynte vi som jobber i Dagen slik vi starter alle uker: Med et mandagsmøte hvor bibel og bønn er en selvsagt del.

Kollega Sofie Braut hadde da blitt minnet om et vers, som man sier i bedehusland, fra en bok i Det gamle testamente. Nemlig Esras bok, kapittel 1 og vers 1:

«I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt.»

Og da løsnet det. I løpet av noen sekunder hadde jeg klart for meg hva andakten skulle handle om: tankene våre. De som kommer fra Gud, de som kommer fra den vonde, og de som kommer fra oss selv.

Hvordan oppstår tanker?

Ofte er vi kristne som lever i det 21. århundre mer preget av modernistisk eller materialistisk tankegods enn vi liker å innrømme. Kanskje vi ikke engang vet om det. Ett eksempel på det gjelder vår hjerne og hvordan tanker oppstår i vårt sinn.

Mange tar det som selvsagt at tankene genereres utelukkende i vår hjerne, som om den fungerer som en kjøtt-PC. Der en tanke bare oppstår, for eksempel på bakgrunn av opplæring, inntrykk og tidligere erfaringer.

Men dette er ikke hvordan Bibelen forstår saken. Så godt som ingen før opplysningstiden ville ha sett vår tankeverden som et lukket system.

Åndelig organ

I Bibelen brukes ordet «nous» om det åndelige organet i vårt indre som kan ta imot tanker. Det oversettes ofte med «sinn» eller «forstand» på norsk, men det er noe mer enn bare rasjonell tenkning.

«Da åpnet han deres nous så de kunne forstå skriftene», leser vi i Lukas 24,45. Apostlene kunne jo allerede skriftene, men Jesus åpner deres åndelige øyne så de virkelig kunne forstå dem. Sløret ble tatt bort, slik Paulus beskriver det (2 Kor 3,15-16).

Nous ble altså forstått som et slags mottakerorgan, slik øyet mottar lys. «For slik øyet er for kroppen, er nous for sjelen», sier Johannes av Damaskus. En moderne sammenligning kan kanskje være en radio som mottar radiosignal.

Paisios av Athos, som selv var radiooperatør i det greske militæret i sin ungdom, bruker denne metaforen.

«Hvis vi ønsker å ha kontakt med Gud, må vi stille senderen vår inn på kjærlighetens frekvens og mottakeren på ydmykhetens», sier han.

Og motsatt: djevelen forsøker å forstyrre vår åndelige oppmerksomhet ved hele tiden å skifte frekvens, og få vårt fokus over på stadig nye ting. Han skyter stadig «brennende piler» som Paulus beskriver det.

Oppløftende perspektiv

Dette bibelske perspektivet kan være veldig oppløftende for de som sliter med tungsinn eller mørke tanker. Dersom vi tror at alle tanker og innskytelser som kommer bare er våre egne, er konklusjonen fort at «det er noe galt med meg». Eller: «Jeg må være et forferdelig menneske som har slike tanker.»

Ikke dermed sagt at alle negative tanker kommer fra djevelen. Det kan bli en motsatt grøft å gå i, og gir den onde mer makt enn han har. Erfaringer, minner og andre naturlige tankeprosesser kan også gi oss tanker, ifølge Johannes Kassianus.

Poenget er at tanker kan ha flere typer opphav. Du er ikke nødvendigvis ansvarlig for at en tanke kommer til deg. Men du har et ansvar for hvordan du forholder deg til den.

Å prøve tankene

Martin Luther brukte følgende bilde hentet fra kirkefedrene: du kan ikke hindre fuglene i å fly over hodet ditt, men du trenger ikke la dem bygge reir i håret.

Paisios av Athos (1924 – 1994) moderniserte bildet og sammenlignet onde tanker med fly som passerer over hodet. Vi kan ikke hindre flyene i å passere, men dersom vi gir tankene oppmerksomhet, bygger vi en flyplass der de kan lande.

Vi trenger ikke tro på alle tankene våre, følge dem, handle på dem eller identifisere oss med dem. Men vi kan lære å prøve dem, avvise det som trekker oss bort fra Gud, og gi rom for det som fører oss nærmere ham.

«Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus», sier Paulus (2 Kor 10, 5).

Forvandling

Og motsatt: det finnes måter å øve oss opp i å tenke som Gud – «Han som virker i oss med sin kraft». Paulus beskriver en forvandling vi gjennomgår som kristne:

«La dere forvandle ved at sinnet (nous) fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne» (Rom 12,2).

Hvordan? Ved å bestemme hva vår nous – vårt åndelige øye – rettes mot. Ved å lese Guds ord og ved å be, og ved å fokusere på det gode: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte [ …] legg vinn på det!» (Fil 4,8)

Johannes Kassianus sammenligner sinnet med en mølle som stadig maler. Vi kan ikke stanse møllen, men vi kan påvirke hva vi legger i den.

På samme måte påvirkes tankelivet av hva vi gir vår oppmerksomhet til: Skriften, bønn og det gode, eller det som trekker oss bort fra Gud.

Velg da det som fører til livet!