Praktisk solidaritet med Israel

Vi er glad for den viktige avklaringen som har kommet fra justisminister Anders Anundsen (Frp) om nordmenn som gjør tjeneste for det israelske forsvaret (IDF). Statsråden svarte onsdag på det skiftlige spørsmålet som Ap-representanten Freddy de Ruiter hadde stilt.

Saken kom opp på bakgrunn av reportasjer om nordmenn som arbeider for IDF i Israel gjennom stiftelsen Sar-El.

Spesielt i lokalpressen på Sørlandet har bølgene gått høyt etter at det ble kjent at KrFs bystyremedlem i Kristiansand, Grete Kvelland Skaara, er en av de som i høst har gjort slik tjeneste på en militærbase i Israel.

Freddy de Ruiter mente at det burde være forbudt for nordmenn å gjøre tjeneste i Israels hær.

Justisminister Anders Anundsens svar var klart og tydelig:

« Norsk rett inneholder ikke forbud mot verken å reise ut for å delta som hjelpearbeider, eller å verve seg til tjeneste for en annen stats forsvar».

Responsen fra justisministeren viser at det ikke har vært noe grunnlag for den mistenkeliggjøringen som har blitt Kvelland Skaara til del.

Ikke minst må stortingsrepresentant Freddy de Ruiter selv ta ansvar for at han har gjort et lokalt bystyremedlems private reise til et rikspolitisk spørsmål helt opp på regjeringsnivå.

Deltagerne i Sar-Els program driver ikke med noe kriminelt eller suspekt. Tvert imot gjør de et prisverdig hjelpearbeid. Dette er mennesker med et stort engasjement for staten Israel. Men de vil bidra med mer enn å vifte med palmegrener og lære seg hebraiske sanger. De ønsker å gjøre en praktisk innsats i det israelske samfunnet.

Det er en lang tradisjon her i Norge for slikt solidaritetsarbeid for den jødiske staten. Man skal ikke så mange tiårene tilbake før det var populært også for en god del av de Ruiters partifeller å dra ned til Israel for å gjøre en samfunnsnyttig innsats, for eksempel som frivillig i en kibbutz.

«Frivillig arbeid i IDF ikke verre enn å bo i kibbutz»

I dette tilfellet dreier det seg om folk som har valgt å gjøre en oppgave i en annen av landets viktige samfunnsinstitusjoner, forsvaret.

Det må sterkt understrekes at det arbeidet norske og andre utenlandske frivillige gjør, fullt ut er av sivil karakter. Det er snakk om praktiske oppgaver innen rengjøring, pakking og ulike former for logistikk. Påstanden fra de Ruiter om at deltagerne i Sar-Els program håndterer våpen eller ammunisjon er ganske enkelt uriktig.

Men det vi reagerer aller sterkest på i denne saken er de som trekker en parallell mellom denne sivile, frivillige innsatsen for IDF og de norske fremmedkrigerne som reiser ned til Syria og Irak for å kjempe for Den islamske stat. Det er en sammenligning som ligger langt bortenfor all anstendighet.

Les også: Kristne asylsøkere sendt til krigsmareritt i Irak

De norske pensjonistene – for det fleste er det - i Sar-El gjør en humanitær innsats i pakt med gode norske solidaritetsverdier.

De muslimske minoritetsungdommene og de norske som slutter seg til IS, drar ned for å krige for en terrororganisasjon. Og når de kommer hjem igjen – hvis de i det hele tatt gjør det – så vil enkelte av dem dessverre utgjøre en sikkerhetstrussel også her.