KUTT: I statsbudsjettet for 2022 har regjeringen senket grensen for hvilke gavesummer man kan få skattefradrag for fra 50.000 til 25.000 kroner. Foto: Gorm Kallestad/NTB/NPK

Pinlig om skattefradrag for gaver

Regjeringen prøver å sette rikingstempelet på en ordning som både benyttes av og kommer helt vanlige folk til gode.

Overgangen fra 2021 til 2022 betyr at et nytt statsbudsjett nå har begynt å virke. En av endringene som Støre-regjeringen og SV har blitt enige om, er å senke grensen for skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner.

Ordningen har frem til nå vært at man kunnet gi inntil 50.000 kroner årlig uten å betale skatt av beløpet. Men i det nye statsbudsjettet er grensen senket til 25.000 kroner. Dermed kan man nå maksimalt få 5.500 kroner i skattefradrag for de gavene man gir.

Regjeringen begrunner endringen med at det å ha en grense over 25.000 kroner stort sett bare vil komme rike mennesker til gode. I forbindelse med at forslaget ble fremmet sa statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet at «fradrag for gaver over dette vil først og fremst vært et gode for de med høye inntekter».

Uttalelsen avslører en ganske pinlig kunnskapsløshet om forholdene i frivillighetssektoren og i Menighets-Norge. For eksempel virker det som den godeste Vangen er helt ukjent med den ordningen med tiendegivning som praktiseres særlig i norsk frikirkelighet.

Så godt som alle personer i full jobb som gir tiende, vil komme over grensen som Vangens departement nå har satt. Det er vel strengt tatt bare minstepensjonister som kommer under den summen.

Endringen har naturlig nok vakt sterke reaksjoner i frivilligheten og i Kristen-Norge. Nå etterlyses det svar på hvem regjeringen mener de er, disse giverne som angivelig har så høy inntekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den kristne hjelpeorganisasjonen Mercy Ships Norge har ikke nøyd seg med anekdotiske bevis. De har gått vitenskaplig til verks og skaffet seg innsyn i data fra Skatteeetaten for inntektsåret 2020. Her ser man hvor mange givere som har fått skattefradrag for beløp mellom 25.000 og 50.000 kroner og hvilken årsinntekt disse har.

Dataene viser at 67 prosent av de som benytter ordningen tjener mindre enn 650.000 kroner. Og flertallet ligger mellom 250.000-550.000 kroner, altså lavere til middels inntekt. Disse giverne er altså vanlige folk, som Jonas Gahr Støre ville kalt dem.

– Empirien støtter ikke forslaget om å halvere grensen for skattefradrag dersom argumentet er at det er en ordning som først og fremst kommer dem med høy lønn til gode, sier Martin Aarflot, leder i Mercy Ships Norge til Vårt Land.

Disse tallene kan umulig komme som en overraskelse for den ansvarlige politiske ledelsen i Finansdepartementet. Vi må jo gå ut fra at de har regnet på hvordan nye ordninger vil slå ut før de lanserer dem.

Spørsmålet blir da hvorfor regjeringen likevel velger å sette et rikingstempel på en ordning uten at det er grunnlag for det?

Vi beklager, men dette tror vi faktisk er gjort helt bevisst. For samtidig som dette gavefradraget svekkes, så styrkes et annet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I samme statsbudsjett øker regjeringen fradraget for innbetalt fagforeningskontingent med 50 prosent. Og de varsler samtidig at dette skattefradraget skal dobles innen to år.

I stedet for å si det rett ut at regjeringen bryr seg mindre om frivilligheten generelt og Kristen-Norge spesielt, så roter de seg inn i vikarierende argumenter om høye inntekter, som det altså ikke finnes noe faktagrunnlag for.